Under det silkesorte og solide kabinettet, sitter en svær avansert spiller. Med bilde- og lydprosessering av aller ypperste klasse. Pioneer har vært så hensynsfull å parkere to HDMI-utganger på baksiden. Praktisk for de som bruker spilleren med en liten 7-tommers skjerm, kun til navigering i menyer på avspilling av HD-lyd uten bilde, og for de som kunne tenke seg ekstra bilde- og lydutgang til et annet rom. Selv om HDMI-utgang nummer to kun leverer stereolyd. På baksiden sitter også 8-kanalsutganger, og separate stereo-lydutganger for analoglyd. Bildejusteringene er så omfattende på LX91 – det er hele 15 av dem – at selv kresne ikke vil finne vesentlige mangler. Pioneer-spilleren brukte for øvrig 40 sekunder fra skuffen gikk igjen til bildet på Bond-filmen Casino Royale dukket opp.

Bildekvalitet
Man skal stirre på bildet fra LX91 til det blir stort og vått, for å se mange nok forskjeller til at bildebeskrivelsen ikke blir en blåkopi av Sony-spillerens. Men etter hvert blir det klart at Pioneer-spilleren er ørlite skarpere på detaljer og har litt finere bakgrunnsskarphet. Dog er det antydning til mer moskitostøy enn fra Sony-spilleren, og et blågrønt fargestikk kan være akkurat så synlig at man griper fjernkontrollen for å justere bildet. Men bevares, det viser at det alltid er rom for forbedringer, om enn små i tilfellet LX91. Fargegjengivelsen ellers er fantastisk fint gradert med ypperlig kontrast også i mellomtoneområder og lyse partier på film. Her er det akkurat så mye mer av kontrast og lys i himmel og skyer på Bond-filmen, at de mest kresne koster på seg de ekstra tusenlappene man må ut med for en BDP-LX91.

Lydkvalitet
Man skulle tro at testens dyreste spiller er markert bedre på stereolyd enn de andre, men her snakker vi snarere nyanseforskjeller. Pioneer-spillerens klang minner om Denonens, og Melissa Walkers vokal lyder derfor fyldig klanglig. Strykere er ikke like tydelig fokusert som på Sony-spilleren, men bevares, forskjellen er ikke stor. Bassgjengivelsen er fast, men potent, og skarptrommer står sylskarpt fram i lydbildet på spor som John Lee Hookers Early One Morning. Steelgitarer og bottleneck er så krystallklart gjengitt at Pioneer-spilleren nesten matcher lydkvaliteten til dobbelt så dyre CD-spillere. Det klassiske sporet viste hvor fantastisk dynamisk kontrast spilleren besitter. Når paukene hamrer løs er det nesten så man får dotter i ørene og blærespreng.

Også i denne testen: