Yamaha Soavo-1 gikk rett hjem hos oss da vi testet den i L&B nr. 8 2007. En høyttaler som presenterte et stort og detaljert lydbilde som oset av dynamisk begjær, uansett hva slags musikk den ble satt til å spille. Blant de aller beste høyttalerne til rundt 20 000 kroner.

Vel, her er den oppgraderte utgaven. Den har dessverre blitt dyrere, nå koster den nesten 28 000 kroner, og oppgraderingene er kun gjort i pianolakkversjonen. Endringene fra den allerede meget gode høyttaleren består i et noe annerledes innvendig dempemateriale. En vertikal stang er montert for å bryte opp forvrengning i et allerede godt dempet kabinett uten parallelle flater. Modellen har fått ny diskant og mellomtone, og magnetisk skjerming er fjernet. Dette fordi høyttaleren har så mange lag med pianolakk at magnetisk skjerming ikke lenger er nødvendig. Å fjerne skjermingen hevdes å gjøre lyden mer levende og musikalsk. For å kompensere for dette er delefilteret også forandret. Alle disse forandringene har gjort høyttaleren 2,5 kg tyngre enn standardutgaven.

Lydkvaliteten
Hvordan låter så den oppgraderte modellen? Ved første lytting, ganske så likt hva den gamle gjorde. Altså meget bra fra bunn til topp. Men etter hvert blir det klart at den nye versjonen har en ekstra dimensjon med flere detaljer og en enda litt strammere bass.

Bassfundamentet hos Yamaha Soavo-1 PN er et helt annet enn hva de andre høyttalerne i denne testen klarer å få frem. Bassen er frodig og dyp, med rikelig med slagkraft. Vi blir minnet på at selv Sissel Kyrkjebø har undertoner, og høyttalerne gjengir dessuten hennes øvre register forbasket detaljert og naturtro. Dette er også de høyttalerne i testen som best får frem fundamentet i mannsstemmer. Leonard Cohen låter herlig rustent, samtidig som stemmen får sofaen til å dirre under oss.

Det mest imponerende med Yamaha-høyttalerne er det enorme lydbildet, som strekker seg langt utover på sidene så vel som innover i rommet. Fokuset er knivskarpt, og det er enda mer luft rundt instrumentene enn med de andre høyttalerne i testen. Lyden er litt mindre fyldig enn med den gamle Soavo-modellen. Den nye versjonen låter strammere, noe som gjør at fokus er enda klarere, men samtidig er det mer analytisk. Derfor synes kanskje ikke alle at pianolakkversjonen er utvetydig bedre.

Fremdeles er klangen nokså fyldig, samtidig som høyttalerne er hurtige. I så måte minner de noe om Monitor Audio GS 20. Men Yamaha drar det lenger i alle retninger, resultatet er et større lydbilde med stødigere fundament. Og en evne til å spille meget høyt. Noe man egentlig trenger, for lydbildet fyller rommet og gir en live-feeling selv ved lavt lydnivå. Dette er virkelige allround-høyttalere med high-end-egenskaper som truer de beste i prisklassen rundt 30 000 kroner.

Undertegnedes favoritt i prisklassen er Gallo Reference 3.1, steget i pris til 34 000 kroner, mot 28 000 da vi testet dem i 2007. Yamaha Soavo-1 PB er muligens enda bedre enn Galloene, og må således betraktes som et særdeles godt kjøp.

Konklusjon
Det blir ikke stort bedre enn Yamaha Soavo-1 PB, om budsjettet ikke strekker seg godt over 30 000 kroner. Helt fra bass til diskant gjengir de et lydbilde som står superstøtt og blomstrer ut med en masse detaljer. Detaljene blir aldri presset på oss, vi blir snarere invitert til å trekkes inn i et enormt stort lydbilde som bare er der, uten å mase. Vi føler oss litt som Alice i Eventyrland der vi plate etter plate trekkes inn i en ny, musikalsk verden hvor vi legger merke til nye detaljer og enkelte rom i lydbildet vi ikke visste om.

Yamaha-høyttalerne gjør nesten alt riktig. Det finnes høyttalere som går enda dypere i bassen, og visst har vi hørt et enda mer mikrodetaljert lydbilde fra vesentlig dyrere høyttalere. Men etter at vi de siste månedene har hørt en bråte med høyttalere i prisklassen 20 000–30 000 kroner, er Soavo-1 PB en ren åpenbaring.

Også i denne testen: