Engelske Rega har mottatt priser for sin svært minimalistiske platespillerdesign. Tallerken og arm er festet på en solid MDF-plate med føtter under. Dett var dett. Denne designen er både solid og utseendemessig appellerende, og har i det siste blitt kopiert av andre produsenter (to andre platespillere i denne testen er Rega-kopier).
Designen er så enkel at om du skal skifte hastighet fra 33 1/3 til 45 rpm, må tallerkenen løftes av og reima fysisk flyttes over på et annet hjul. P1 er den billigste modellen. Basen er den samme som for den dyrere P2N, forskjellen er i all hovedsak en enklere arm (RB100), og tallerkenen er litt annerledes.

Rega har ingen jordledning på sine platespillere, da de mener at konstruksjonen er såpass stødig at det er unødvendig. Vi opplevde dette som et savn i vårt testrom, der vi plasserte platespillerne på et glassmøbel med aluminiumsbein. En durelyd fra høyttalerne kunne bare fjernes ved hjelp av jording. Og det eneste punktet vi fant på platespilleren som hjalp å jorde, var metallet som avdekkes når man vipper ut en av plastpluggene som sitter på hver sin side av armbasen. Problemet med dette er at en kabel som er festet her vil påvirke antiskøytingen. Om du må jorde spilleren, må du derfor teipe fast ledningen til spillerens base, slik at den ikke henger ned som en vekt.

Lydkvaliteten
Ti sekunders spilling er alt som skal til for å konstatere at Rega P1 låter vesentlig bedre enn Marantz-spilleren. På alle måter. Bassgjengivelsen er dypere og saftigere, noe som gjør rytmene til Nine Inch Nails tøffere, samtidig som bassgitaren til soul-/funksanger Jarne Bernhoft får langt bedre fotfeste. Det er vesentlig mer driv i musikken her, man kan spille høyt og kjenne bassen i kroppen.

Diskantgjengivelsen er også klarere hos Rega. Cymbalene er klarere og mer gjennomsiktige, mens sangstemmer kommer tydeligere frem fra musikken. Raspingen av gitaranslagene til Jarle Bernhoft skildres også vesentlig tydeligere og tøffere enn med Marantz.

Men heller ikke Rega P1 henter ut de aller høyeste frekvensene, noen ganger kan det vrenge litt helt i toppen, og dynamikken er ikke helt topp, selv om den er mye mer fysisk enn med Marantz. Svakheter tilskrives hovedsakelig pickupen OM5 fra Ortofon. Se siste side i artikkelen oppsummering og karakterer.

Også i denne testen: