Når det kommer til å lage en god digitalkonverter er Hegel opptatt av å redusere to ting, nemlig støy og jitter.
Hegel har fått tak i en SPDIF-chip av aller siste slag, nemlig Asahi Kasei AK4115, og HD10 skal visstnok være det første produktet i verden med denne. Dette er en 24-bit/192 kHz-chip med historisk lavt jitternivå. Etter denne sitter ytterligere to jitter-reduksjonstrinn i signalveien.

Med USB er jitter et relativt stort problem, derfor konverterer HD10 USB-signalet først til vanlig SPDIF, slik at det digitale lydsignalet deretter kan jitterkorrigeres på samme måte som om det skulle kommet gjennom den optiske inngangen eller en de koaksiale.

Hegel påstår å ha fått støygulvet helt ned til minus 140 dB. For å oppnå dette må balanserte XLR-kabler brukes mellom konverteren og forsterkeren.

Lydkvaliteten
Med CD-spilleren Rotel RCD-1520 (kr 8300) koblet til koaksinngangen gir HD10 et vanvittig lydmessig løft, selv med den ubalanserte RCA-utgangen, sammenliknet med CD-spillerens innebygde DAC. Med balansert XLR blir det enda tydeligere.

Bakgrunnen i lydbildet forsvinner innover, samtidig som instrumentene kommer lenger ut. Og når vi snakker dynamikk, snarere enn at musikken låter kraftigere, er det stort sett stillere – inntil det plutselig braker løs under kraftige utblåsninger. Som på Tchaikovskijs ”Svanesjøen”, under de heftigste fortissimo-partiene med tubaer, baryton, valthorn, kontrabasser og celloer som blåses og gnukkes for fulle mugger. Disse partiene kommer så sterkt ut, samtidig som man lett kan rette fokus mot de luftige fiolinene i bakgrunnen, at det nesten er ufattelig at denne konverteren ikke koster mer!

Annonse

Koblet til Hegels egen CD-spiller CDP4A mkII er HD10 i undertegnedes ører et tydelig løft fra spillerens innebygde konverter. Det kan være at CD-spilleren på egen hånd er et lite hakk tydeligere i overtonene, men det kan like gjerne være fordi HD10 har lavere forvrengning og dermed ikke gjør så mye ut av seg. Det som er helt klart, er at HD10 har større kontraster mellom sterkt og svakt, det er mer fundament i bassen, og lydbildet er mer storvokst med større rom rundt hvert instrument. Og dette er områder hvor CD-spilleren er sterk i seg selv.

Jeg kan ikke huske å ha hørt så god lyd fra noen ekstern digitalkonverter – i hvert fall ikke i nærheten av denne prisklassen – og da med produkter fra både Stello og Benchmark relativt ferskt i minne.

Med laptopen koblet til USB og med mitt bibliotek med ukomprimerte musikkfiler, er det meget hyggelig å konstatere at lydkvaliteten ikke er veldig degradert i forhold til CD-spilleren. Lydbildet er en anelse mørkere, altså det er litt mer dempet i overtonene. Det er heller ikke fullt så åpent og storvokst, men sjelen i musikken er vel bevart. Med komprimerte MP3-filer av relativt høy kvalitet (192–320 kbps) er det også mye å glede seg over. Og selv med pc-ens strømforsyning koblet til veggen er det så å si støyfritt.

Konklusjon
Hegel H10 er en usedvanlig god digitalkonverter. Koblet med balansert XLR til forsterkeren løfter den lydkvaliteten hos selv high-end-CD-spillere. Lydbildet er så organisk og dynamisk, og instrumentene kommer så ytterst nyansert frem, at det minner mer om lydkvaliteten fra et halvtommes analogt spolebånd tatt opp og avspilt med høyeste hastighet, enn at lyden kommer fra et digitalt medium.

Det er dessuten bare å konstatere at high-end-lyd fra laptop faktisk er mulig, for denne lyden er helt på høyde med hva man kan forvente av selv en meget god CD-spiller. Her har konkurrentene virkelig noe å frykte.