Nikon, med sin fornemme historie, imponerer oss gang på gang når det kommer til systemkameraer. De har ennå ikke helt funnet formen når det gjelder kompaktkameraer. Det er alltid noe som ikke stemmer. Vi gir oss imidlertid ufortrødent i gang med Coolpix S630 og håper på forbedring.

Førsteinntrykket er veldig positivt. Kameraets kropp er meget stilig, og har en herlig tyngde og en passe mengde knapper. En zoomspak sitter på toppen og alt føles faktisk veldig bra.

Brukervennlighet
Den gode følelsen holder seg når vi begynner å surfe rundt i menyene. Eller, ja, menyene, så mange er de da ikke. Kameraet er veldig enkelt bygd opp med begrensede innstillingsmuligheter. Det går riktignok an å eksponeringskompensere og stille inn ISO manuelt, men det finnes ingenting utover det mest grunnleggende. Det er riktig valg fra Nikon med tanke på hvilken målgruppe kameraet har og hvor vanskelige menyene kan være å rote seg bort i. Det er imidlertid nesten slik at vi ønsker oss litt flere manuelle kontroller – for eksempel blitsstyrken – ettersom kameraet har veldig lett for å overeksponere blitsbilder på nært hold, og det med ettertrykk.

Her finnes scenevalg og videoinnspilling, men etter det er det stopp. Det er tydelig at dette kameraet ikke er ment som leketøy for å eksperimentere med på samme måte som for eksempel Casio-kameraet. Selv om det kanskje er litt kjedelig, må man respektere Nikon for at de ganske enkelt satser på å lage en maskin som tar gode bilder uten noe styr. S630 er ganske enkelt lett å bruke. Kameraet føles raskt både når det gjelder fokusering og reaksjon på knappetrykkinger. Skjermen er dessverre skikkelig dårlig. Dette er selvsagt ikke noe problem for de som hovedsakelig ser på bildene sine på datamaskinen eller skriver dem ut, men for de som gjerne viser feriebildene direkte på kameraet, kan det forstyrre. Vi vil at det skal se bedre ut i 2009! Skjermen gjør oss skikkelig nervøse når vi begynner å fotografere innendørs. Alt blir meget gult …

Bildekvalitet
Det viser seg raskt å være falsk alarm. Det er ikke hvitbalansen som er dårlig, men skjermen som lurer deg. Vel inne på datamaskinen ser bildene veldig balanserte ut. Faktum er at Nikon gir oss den beste farge- og hvitbalansen i testen. Det kan være vel verdt å huske at man altså ikke kan stole på hvordan bildene ser ut på kameraets egen skjerm! Som oftest ser bildene mye bedre ut enn de gjør på kameraet.

Optikken er ikke perfekt, og i likhet med øvrige kameraer i testen finner vi forvrengninger, men disse er ikke like fremtredende som de for eksempel var i Nikons første superzoomkamera, P80, som vi testet for noen måneder siden. Vi slipper blålilla kanter i områder med høy kontrast, og resultatet er fullt ut tilfredsstillende fra et kompaktkamera.

Også i denne testen: