ES-serien er laget i et forsøk på å tilfredsstille de som ønsker både gode musikkopplevelser og hardtslående hjemmekinounderholdning. Høyttalerelementene er laget for å tåle juling, skal vi tro importøren, og dessuten gjenskape detaljer på et høyt nivå. Og det til en pris mange kan leve med.

I denne testen er vi kun interessert i det mest brutale, dermed er toppmodellen ES100 den selvskrevne kandidaten med sine doble 10-tommers basser og 115 cm på sokkelesten.

Dette er testens eneste fireveishøyttaler, med diskantområdet delt i to: ett element tar det nedre diskantområdet, mens et annet tar overtonene over 12 kHz.

Lydkvaliteten
Det er litt merkelig hvordan JBL-ene umiddelbart skuffer med en langt slankere bassgjengivelse enn de to robuste 10-tommerne skulle tilsi. Verken Rage Against the Machines ”Killing in the Name” eller Lady Gagas ”Telephone” gir preg av å være gjengitt fra såpass store høyttalere som disse tross alt er.

Skuffelsen blir kortvarig. Løsningen er nemlig enda litt lengre innspillingstid enn de 50 timene de allerede har fått (for sikkerhets skyld dobles JBL-tiden til 100 timer), samt en kraftigere forsterker enn NAD C375BEE. Nærmere bestemt Hegel H200.

Høyttalerne kvitterer nå med en stram og kontrollert gjengivelse av musikken, med herlig skyv i bassrytmene. Høyttalerne går dessuten dypest i bassregisteret så langt, med en god markering av de dypeste tonene på Jill Scotts R’n’B-låt ”Gettin’ in the Way”.

Run DMC liver opp kåken med ”Walk This Way”, med Aerosmiths saftige gitarriff og tøffe trommerytmer, og høyttalerne tåler å spille høyt. Det blir ikke fullt så høyt som med Dynavoice, men til gjengjeld er det vesentlig bedre fokusert og oppløst.

Og det beste med JBL-ene er at de har skikkelig kvalitet på tonene. Dette er de eneste høyttalerne som kan gjengi Tsjaikovskijs 1812 Overture noenlunde troverdig. Og når kanonene smeller løs på slutten, ja, så kliner JBL til for fulle mugger!

Enkelte vil nok finne JBL litt lyse i klangen, spesielt når man skal spille grisehøyt. Og med en svak forsterker blir det stygg forvrengning i diskantområdet, noe JBL avslører nådeløst. Så sørg for nok kraft fra en kvalitetsforsterker.

Konklusjon
JBL ES100 er ikke like farget i bassen som de øvrige. Det gjør at de oppfattes som litt lysere i klangen, selv om de faktisk går like dypt eller dypere i bassen.

JBL-høyttalerne er kule på festen, og i tillegg låter de mer fokusert og troverdig enn de øvrige. Det betyr at man også kan høre på andre typer akustisk musikk.

Som rene festhøyttalere kan de nok likevel låte litt snilt i bassen for enkelte.

Også i denne testen: