Fence Audio er et nytt høyttalermerke. Den norske designeren bak har imidlertid lang fartstid i bransjen. Det dreier seg nemlig om Roar Moen, kjent bak suksessmerket Patos, samt Electrocompaniets Prelude-høyttaler. I motsetning til Patos og Electrocompaniet lager Fence utelukkende prisgunstige høyttalere som de aller fleste har råd til. Og de ønsker ikke å assosiere seg med ”kjedelig hi-fi”, men snarere ungdommelig moro som konserter, tekno, rock, reggae og moderne dansemusikk. Det hører med til historien at Bob Marley-mausoleet i Jamaica benytter høyttalere fra Fence Audio. Nærmere bestemt Boost 212, som testes her. Et par store høyttalere med to 12-tommere i hver i tillegg til en mellomtone og et lite diskanthorn. På baksiden er to store bassporter, plugget igjen med skumgummiputer. Putene røskes ut og pælmes, dette er ingen søndagsskole!

Lydkvaliteten
Endelig en høyttaler som trøkker til så naboene kan finne på å ringe politiet, uten at lyden blir skarp og plagsom!

Jill Scotts ”Gettin’ in the Way” groover skikkelig, og stemmen hennes er ikke i nærheten av så skrikende som med MTX TP2400. Samtidig er det mer substans i mellomtonen, så stemmen kommer klart og tydelig ut. Bassen er litt svulstig og ikke den kjappeste vi har hørt. Men det fungerer bra, og det er rett og slett kult å høre musikk på Boost 212.Gitaren på Rage Against the Machines ”Killing in the Name” trøkker bra, selv om det er klart at mellomtoneområdet er litt dempet for å gi mer bassfølelse. Det er likevel litt mye lyd og rør, spesielt når man spiller høyt. Vi savner litt presisjon. Det er klart at en rimelig forsterker som NAD C375BEE blir i minste laget. Koble imidlertid til en ekstra forsterker som driver basselementene alene, og kontrollen blir mye bedre. Dette er mulig fordi høyttalerne har doble terminaler. Fokus i lydbildet er bra. Hør på elektronikajenta Frosts ”Days Like These” fra samlealbumet ”Prosjekt 101”, eller i en litt annen versjon fra hennes plate ”Love! Revolution!”, og stemmen hennes er greit plassert i midten, mens et stort klangbilde bres rundt oss. Dette forutsetter imidlertid at høyttalerne er vinklet mot lytteposisjon, da faktumet at mellomtoneelementet spiller helt opp til 5 kHz sørger for en sweetspot. Dette er selvsagt ikke noe tema på dansegulvet, bare når man lytter fra sofaen.

Konklusjon
Boost 212 er Fence sin største høyttalermodell. Med to 12-tommere banker den løs, og kan spille omtrent like høyt som Dynavoice Finale 10. Og det med enda litt bedre presisjon i mellomtonen. Bassen er dessuten bedre definert, med tydeligere toner.Som med andre rockehøyttalere fortjener Boost 212 skikkelig forsterkerkraft, da de ellers kan komme litt i ulage. De er imidlertid temmelig ørevennlige selv ved meget høyt lydnivå, og det er ingen tvil om at Fence-høyttalerne gir sjukt mye lyd for pengene.

Også i denne testen: