LG kjører videre med fargetoning på sine kabinetter, og årets modell har en lilla stripe i rammen. Dette med farger er veldig motebestemt, og vi mener de tidsfester tv-en mer med slike løsninger enn tradisjonelle tv-farger. Kant-LED-baklyset gir mulighet for tynne tv-er, noe LG selvfølgelig har utnyttet til det fulle. Tynn innramming rundt selve LCD-panelet gjør at tv-en faktisk ikke virker så stor som en del andre 42-tommere.

Brukervennlighet og funksjoner
Denne tv-en har en del kule tekniske løsninger i tillegg. Noen små webapplikasjoner som Picasa finnes også, og YouTube, som gir tilgang til en nesten uendelig database med småsnutter og annen underholdning. Spennende er også den trådløse HD-linken som gjør det mulig å overføre HD-signaler uten kabler.

Kobler man til en USB-minnepenn kan tv-en spille av en rekke populære digitale formater, inkludert DivX HD. Common Interface-inngangen på siden kan utsyres med kort og CI-modul for å dekode digitale sendinger fra bakkenett eller kabel-tv. LG kjører videre med sine frontmonterte berøringsknapper for manuell betjening, som er et mareritt når man skal tørke støv av tv-skjermen.

Bildekvalitet
Bildemessig er LG-tv-en i toppklasse. Man får et bra bilde rett opp av esken, og det er ingen åpenbare svakheter i det vi ser. Fargebalansen er ganske bra, men som alltid, en liten reduksjon for å få det helt naturlig! Noe flimmer var det også i de fineste detaljene, noe vi fikk kraftig redusert ved å dra ned kontrast og skarphet noen få hakk.

LGs forskjellige bildemoduser fungerer greit. Filmmodusen er den som peker seg ut som best tilpasset det innholdet den er tiltenkt. Dynamisk er som vanlig helt ubrukelig til noe som helst, og kunne like godt vært avskaffet først som sist. Et pluss er de avanserte bildeinnstillingene som gir mulighet for såkalt ISF-justering dersom man har tilgang til måleutrustningen.

Svartnivået er meget bra, spesielt i dempet belysning da lyssensoren jobber aktivt med baklyset for å tilpasse seg til innholdet. Baklyset kan dessuten dempes i 16 felt for å få mer kontrast i bildet. Det eneste negative vi registrerer er en noe blåaktig undertone i svartnivået. Bevegelseskompenseringen virker veldig bra. Litt ”halo” er det rundt raske objekter i rask bevegelse, men det er bare slik det er hos de fleste merker.

Lydkvalitet
LG skryter av å ha 2 x 10 W effekt tilgjengelig for lydgjengivelsen. I gamle dager ville det ha gitt en fantastisk tv-lyd med gode høyttalere. Men med dagens superslanke kabinetter er det ikke lenger noe volum tilgjengelig. Det gir en langt slankere lydgjengivelse. LG presterer midt på treet, med en grei tv-lyd, men ikke noe for verken film eller musikkgjengivelse.

Konklusjon
LG 42LE550N er en god allrounder med et bra panel og avanserte justeringsmuligheter i bildemenyen for eksperten. Den lilla fargen i designen forblir en smakssak man enten hater eller elsker. LG klarer ikke helt å tukte de beste tv-ene i testen rett opp av esken, men med litt tålmodighet og noen moderasjoner i bildemenyen blir det veldig bra på det aller meste av innhold.

Også i denne testen: