Venstre, senter og høyre fronthøyttalere er hos det meget rimelige systemet Q Acoustics Q-AV montert på en skinne som plasseres under flatskjermen. Best visuelt inntrykk gir det når begge disse er veggmontert.

Bredden er justerbar og kan tilpasses skjermstørrelser fra 37 til 50 tommer, men beskyttelsesgrillen passer bare når høyttalerne er helt sammenskjøvet. Dette gir også det smaleste lydbildet, så det kan være en fordel å dra høyttalerne fra hverandre selv om de ser mindre lekre ut uten grillen. Bakhøyttalerne er på sin side buete og ganske flate, og er meget lekre å se på. Alle høyttalerne har samme type element: ett enkelt element gjengir hele diskant- og mellomtoneområdet. Dette benytter såkalt NXT-teknologi, hvor en vibrerende transduser sitter bak en membran av papir og overfører energien til denne.

Høyttalerledningene festes hos Q-AV med skrutrekker, noe vi finner litt unødvendig plundrete. Subwooferen er testens slankeste, og kan enten veggmonteres eller stues bort i et hjørne hvor den er ute av sinn og syne. Basselementet er på relativt beskjedne 7 tommer, men en forsterkerkraft på 120 watt, som visstnok skal være meget moderat oppgitt, kan likevel sørge for at denne krabaten kan sparke nokså bra fra seg.

Lydkvalitet
Vi lar oss overraske over lyden fra høyttalerne fra Q Acoustics. Tonalt sett låter de nemlig bedre enn systemene fra både KEF og Jamo. Det er en glimrende tonal sammenheng, med en rund og behagelig klangkarakter. Man merker ikke så godt at venstre, senter og høyre kanal er så tett inntil hverandre, fordi de separate bakhøyttalerne likevel utvider lydbildet. Det blir fint og omringende, selv om separate fronthøyttalere selvsagt ville gitt en enda større grad av realisme. Og på musikk i stereo er det ingen tvil om at slike vil gi mye mer realistisk lyd.

Anlegget tåler ganske mye juling. Stemmene kunne kanskje hatt litt bedre konsonantuttale, det mangler litt luft i toppen av diskantområdet. Det er prisen å betale for å bruke bare ett element som skal gjengi både mellomtone og diskant. Men det funker likevel imponerende godt, det er ikke mye vi savner, og det låter aldri skarpt.

Slåsscenen på nattklubben et godt stykke uti ”The Dark Knight” får mer snertne og sammenhengende bassrytmer enn KEF og Jamo. Igjen er det litt mer tilbakeholdent i toppen, det er mindre overtoner, og lydbildet er enda litt mørkere enn med Jamo. Men ikke mer enn at vi totalt sett liker dette høyttalersystemet bedre. Faktisk.

Også i denne testen: