Kef er kjent for sine små eggformete surroundhøyttalere i aluminium. Deres minste system KHT 1005.2 følger denne trenden, med enda litt mindre høyttalere enn det mer velkjente 2005.3-systemet.

Alle høyttalerne er utstyrt med 3-tommers UniQ-elementer, som er koaksialelementer hvor diskanten spiller gjennom midten av mellomtonemembranen, i stedet for å være plassert over eller under. Dette for å gi en bedre tonal sammenheng. Høyttalerne kan plasseres på hyller, eller du kan kjøpe veggbraketter (399 kr for 3 stk.) eller gulvstativer (699 kr per par). Uansett hvordan du velger å gjøre dette, må vi si at høyttalerne er et lekkert skue. Subwooferen er kompakt, med et 8-tommers element og en relativt grei effekt på 100 watt.

Lydkvalitet
Det som viser seg å være KEFs klare styrke, er den raffinerte lydgjengivelsen fra mellomtoneområdet og oppover. Dialogene på HD-lydsporet til ”The Dark Knight” er klokkeklare, og lydbildet omringer oss fint og sømløst. Løsningen med diskantdomen midt i mellomtoneelementet gjør at lyden fra disse går i ett, slik at man ikke føler at diskantområdet skiller seg ut fra resten av lydbildet. Slik låter det naturlig og ekte.

Dette gagner også musikk i stereo. Lydbildet er fint og balansert, og det skilles ganske bra mellom sterke og lavmælte partier. Instrumentene klinger tydelig ut, og skilles godt fra hverandre. Kvinnevokaler låter oppløst og fint, og piano klinger bra. Mellomtonetangentene er litt måteholdne, da overgangen mellom subwoofer og satellitter ikke er helt sømløs. Dette gjør også at kroppen fra en kontrabass ikke henger helt sammen med dens overtoner. Vær oppmerksom på at dette høyttalersettet er beregnet på moderate lydnivåer. Blir det intenst, rotes lydbildet fort til, instrumentene blandes mer sammen og det blir litt hardt å høre på.

Videre synes vi subwooferen er litt monoton, den skiller ikke spesielt godt mellom ulike bassklanger, men gjengir alt med samme lydkarakteristikk. Den henger heller ikke imponerende godt med i svingene på film. Inne på en nattklubb når Batman kommer i håndgemeng med mafiaen, er bassrytmene fra diskoanlegget på filmen litt rotete og ulne.

Også i denne testen: