Om du trodde plasma var en en gammel og utdatert teknologi må du tro om igjen. Selv om langt færre produsenter tilbyr plasmaskjermer enn tidligere, finnes det fortsatt de som utvikler teknologien videre. Panasonic er blant de som satser sterkest på plasma, og har jobbet mye med å få høyere lysstyrke og lavere strømforbruk ut av panelene sine. TX-P50X20 er den største i en ny serie med rimelige plasmaskjermer. Med sin blanksvarte ramme gir den et litt mer eksklusivt inntrykk enn tidligere budsjettmodeller fra Panasonic, men det speilblanke frontglasset har også de samme problemene med refleksjoner som vi ser på flere av LED-skjermene i denne testen.

Brukervennlighet
Hos Panasonic skynder de seg langsomt når det gjelder brukervennlighet, og verken fjernkontroll eller menysystem har fått noen store endringer fra forrige generasjon. Men det enkle er ofte det beste, heter det. Fjernkontrollen har store og tydelig merkede knapper som det er umulig å ta feil av, og menysystemet er enkelt å navigere i. Menyene bærer litt preg av at dette er en ribbet modell, og du har kun et fåtall av funksjoner å forville deg inn i . De mer avanserte brukerne vil nok føle seg litt snytt, for her finnes det ingen avanserte innstillingsmuligheter overhodet.

Bildekvalitet
På papiret har ikke X20-serien særlig mye til felles med den dyrere 50G20. For få ned prisen har Panasonic valgt bort mye av den avanserte bildebehandlingen, og ikke minst byttet ut ”Infinite Black” bildepanelet med et enklere HD Ready panel som har lavere oppløsning og mer moderate kontrastverdier. Men dette er altså forskjellene på papiret, det som er interessant er hvordan skjermen oppfører seg i praksis!

Svartnivået er som forventet meget bra, og fullt på nivå med de LED-baserte skjermene i testen. Det er kun LG-skjermen med sin dynamiske bakbelysning som kan vise enda dypere svart. Panasonic-skjermen gjengir i tillegg  svært nøyaktige graderinger av gråtoneskalaen, og gror ikke igjen i mørke scener slik vi opplever med Grundig-skjermen.

Panasonic-skjermen utmerker seg også ved at den krever mindre justeringer enn LED-skjermene for å oppnå et korrekt bilde. 50X20 mangler det ferdigkaliberte THX-moduset som du finner på G20-serien og oppover, men har likevel fått en egen kinoinnstilling hvor fargegjengivelsen er svært nøytral. Her er fargegjengivelsen utmerket, med god fargebalanse og rikelig med nyanser uten at noen av enkeltfargene kommer for sterkt fram. I praksis skal det ikke store justeringer til før bildet sitter som støpt! Heldigvis får man i, for Panasonic gir deg svært begrenset tilgang til bildeparametrene sammenlignet med de avanserte menyene hos LG og Sharp.

50X20 mangler Panasonics spesielle 600Hz bildebehandling, og må nøye seg med en vanlig 100Hz funksjon som dobler antall bilder i sekundet. Likevel oppfører den seg eksemplarisk på krevende bildemateriale med mye bevegelse, det være seg sport eller actionfilm. Bildet bevarer skarpheten selv når det går fort unna på skjermen, og viser mindre problemer med etterslep enn flere av LED-skjermene. Helt i klasse med de superglatte bildene fra LGs 200Hz-TV er 50X20 dog ikke.

At Panasonic-skjermen ikke har like høy oppløsning som de andre skjermene i testen er først åpenbart når man ser den på nært hold. Innenfor 1-1,5 meters betraktningsavstand er det tydelig hvordan bildet fra er litt mer grovkornet enn Full HD-skjermene, med en tendens til rutemønster fordi skjermen har litt større avstand mellom pikslene. Når vi beveger oss ut til en mer normal seeravstand på 3,5 meter, er det derimot vanskelig, for ikke å si umulig å se noen forskjell på skarphet eller mengde detaljer mellom Panasonic og Full HD LED-skjermene.

Lydkvalitet
Panasonic-skjermen byr på en litt kraftigere lyd enn enkelte av de tynne LED-skjermene i testen, og spesielt stemmegjengivelsen har en fyldigere klang. Lydnivået er også akseptabelt, men Panasonic spiller ikke like høyt og klart som Sony-skjermen. Et separat lydanlegg er uansett å foretrekke til en skjerm av dette kaliberet.

Konklusjon
Panasonic X20 har alt det en god plasma-TV skal ha, og svært få av svakhetene man forbinder med en storskjerm i budsjettklassen. Med et godt plasmapanel, som riktignok mangler Full HD-oppløsning, men som leverer svært god kontrast, svartnivå og imponerende fargegjengivelse, er man nærmest garantert gode bildeopplevelser. 50X20 har i tillegg tilstrekkelig lysstyrke til å levere smellvakre bilder i et opplyst rom, men det blanke frontglasset gjør likevel at den egner seg best i rom hvor man har kontroll på lyset.

Også i denne testen: