Olympus’ bidrag til superzoom-scenen er en gigant med hele 26 x zoom. Det har en noe plastaktig følelse, men føles likevel stabilt og velkonstruert. Grepet er ordentlig, og takket være det gummilignende belegget, har man et stødig grep rundt kameraet. Det føles faktisk relativ lett, selv om det faktisk bruker standard AA-batterier. Selv om det kan ha sine bakdeler, er det meget praktisk å kunne løpe på butikken når batteriene blir flate på utflukten.

Blitsen må man felle opp manuelt med en knapp, men det kan sikkert ha sine fordeler. Det hadde kunnet avhenge av at man forventes å ha en ekstern blits, men det mangler faktisk blitssko. Derimot har det trådløs blitskontroll av kompatible modeller. Minnekortet er et xD-kort, som er litt upraktisk dersom man vil bytte kort mellom ulike kameraer. Men det følger med en adapter slik at man i det minste kan sette inn mikro-SD-kort.

Brukervennlighet og funksjonalitet
Knappene sitter ikke på de beste stedene, og fremfor alt er mange små og inneklemte slik at de blir vanskelige å trykke inn. Menysystemet er ikke det mest oversiktlige, og det krever ofte en hel del trykking før man får innstillingene slik man vil ha dem. Heldigvis kan man lagre dem i hurtigvalg – dersom man er tålmodig nok. Ellers må man stole på automatikken eller noen av de utallige scenevalgene. En rar modus er beauty som i beste fall gjør at man kan hoppe over Photoshop før man legger festbildene av kvisete eller rynkete venner på Facebook.

En herlig og uvanlig finesse er HDMI-utgangen som gjør at man kan vise bildene direkte på flatskjerm-tv-en. Da skulle man tro at man også kan filme i HD, men det er faktisk ikke tilfelle. Standardoppløsning og rare formater er det som gjelder. Derimot kan man brenne av bildeserier på res­pektable 10 bilder i sekundet – noe som holder bra for å fotografere barn og dyr som ikke vil sitte stille og posere..

Bildekvaliteten
Olympus har faktisk bedre optikk enn vi først trodde. Kameraet klarte seg aldeles utmerket selv sammenlignet med testvinneren, og lykkes til og med å slå den i et delmoment. Distorsjonen og den kromatiske aberrasjonen er ikke verre enn normalt for denne kameratypen. I det minste i godt lys er den meget skarp selv i full tele. Ved 800 ISO er det håndterbar støy og relativt bra detaljnivå. Kameraet greier også makrobilder med godt resultat.

Konklusjon
Olympus’ kamera mangler litt i håndteringen med sine unødvendig innviklede menyer og vanskelig tilgjengelige knapper. Vi liker heller ikke det rare minnekortformatet. Det er imidlertid et bekvemt kamera å fotografere med, og det greier raske bildeserier. Men fremfor alt er bildekvaliteten meget bra med tanke på prislappen. Er man ute etter superzoom med et begrenset budsjett, anser vi 590UZ som det beste valget.

Også i denne testen: