Anlegget fra Samsung har medfølgende iPod-dokking og dessuten USB-inngang, som støtter film- og musikkavspilling direkte fra en minnepinne (DivX, MP3, mm). Bonusmateriale som er lastet ned via BD-Live kan også lagres på minnepinnen for fremtidig bruk, slik at du kan se det i fremtiden uten å være tilkoblet internett. Alternativt kan USB-inngangen brukes til en Wi-Fi-adapter fra Samsung, for å koble anlegget trådløst til internett.  Anlegget er forberedt for trådløs overføring av lyd til bakhøyttalerne. Koble til tilbehøret SWA-4000 (følger ikke med), og du slipper å trekke lange kabler gjennom rommet. HT-BD1250 er lett å koble opp, men som på resten av anleggene i testen må skrutrekkeren frem for å montere høyttalerne. Menyen er intuitiv, slik at man lett kommer til nødvendige funksjoner som å stille avstand og lydnivå til de ulike høyttalerne (bare synd at man må stoppe filmen for å gjøre dette!). Menyen snakker norsk, og det samme gjør bruksanvisningen. Få innstillingsmuligheter i menyen gjør at bildeinnstillinger bør gjøres på tv-en.

Lydkvaliteten
Med filmlyd i HD er lydbildet raffinert og godt oppløst fra front- og bakhøyttalerne, og subwooferen henger godt med. Lydbildet er omringende og langt på vei troverdig. Men senterhøyttaleren gjør ikke en like god jobb. Dialogene blir slanke, og vi skulle derfor gjerne hatt mulighet til å sette en høyere delefrekvens til senterhøyttaleren. Slik kunne subwooferen tatt seg av en større del av dialogenes bassregister. Synd, for ellers er anlegget veldig bra. Med heftig elektropop av Lucy Swann med det nye albumet ”La Petite Mort” imponerer Samsung med en raffinert og passe naturtro gjengivelse. Stemmen til Lucy kommer tydelig ut, og synthlandskapet på åpningssangen ”Fashionably Late” er luftig og åpent.

Subwooferen går ikke helt dypt nok, og basslinjene er litt ulineære. Dypbassgangene gjengis ikke skikkelig, mens det øvre bassområdet forsterkes litt i overkant. Det oppleves dermed noe ustabilt. Bassområdet oppleves i det hele tatt litt slankt, da det mangler energi i det sparkende mellombassområdet.

Med storbandjazz fra Sharp Nine er det likevel klart at anlegget har kvaliteter som er kjærkomne når ekte instrumenter skal gjengis. For selv om bassgitaren også her er litt slank i forhold til med Sony-anlegget, er det en god klangstruktur i blåsere og gitar. Den luftige tonestrukturen fungerer meget bra med denne musikken.

Det som først og fremst savnes med Samsung er kraft.

Også i denne testen: