Det første vi legger merke til med Olympus-opptakeren, er at den på høyre side har et analogt hjul for justering av opptaksnivå. Det gjelder nemlig å ha et så høyt nivå som mulig, men uten at det overstyrer og dermed forvrenger. For å hindre forvrengning kan man aktivere en limiter som gjør at opptaket i stedet blir hardt komprimert når lyden overstyrer. Uansett, sørg for at dette ikke skjer.

Opptakeren ligger meget godt i hånda og veier ganske mye, noe som vekker tillit til byggekvaliteten. De to stereomikrofonene, som er store nok til å vekke tillit til lydkvaliteten på opptaket, er vinklet 90 grader for et optimalt stereoperspektiv.

I likhet med Yamaha Pocketrak 2G er Olympus-opptakeren ganske ok å bruke som avspiller. Sett bort fra den tyngre vekten er den faktisk bedre, da man kan dele musikken inn i kataloger og dermed spillelister. Den støtter både MP3, WMA og WAV. Det gjør den også som opptaker, inntil 96 kHz/24-bit HD-oppløsning. Internminnet på 2 GB gir opptakstid på 55 minutter i HD-oppløsning, ev. 3 timer og 10 minutter med vanlig CD-kvalitet. Men LS-10 har i tillegg minnekortleser som støtter kort opp til 8 GB ekstra. De to AA-batteriene tillater sammenhengende opptak i 20 timer. Trengs lengre tid (!) finnes en inngang for ekstern strømforsyning (følger ikke med).

Til redigering av opptak følger programmet Cubase LE 4, som kan mikse sammen inntil 48 spor med opptak. Brukergrensesnittet er ganske bra, men programmet har noen begrensninger når det kommer til antall spor man kan ta inn på en gang, overføring av MP3-filer, å trekke ut et spor direkte fra CD, etc. Programmet kan imidlertid ved et pristillegg oppgraderes til fullversjonen Cubase Studio 4.

Opptakeren i bruk
Der hvor opptakene med Zoom H2 har glimrende oppløsning i overtoneområdene, men låter noe tilbakelent og snilt, er Olympus-opptakene markant mer sprudlende. Trommeslag fanges på en mer aggressiv måte, og instrumentene kommer mer frem i lydbildet. Opptakeren fanger lyden mer direkte, uten å ta med for mye av omgivelsene. Dette er en fordel ved instrumentopptak, men er ikke nødvendigvis det man ønsker om man skal ut i naturen og nettopp fange omgivelsene. Ikke for det, opptakeren fungerer meget bra på dette også, bare ikke like bra som den fra Zoom.

Når musikk fanges opp fra et stereoanlegg med opptakeren plassert i ørehøyde ved sitteposisjon i vårt testrom, briljerer imidlertid Olympus LS-10 med sine friske opptak. Vokalen til singer/songwriter Maria Solheim kommer bedre frem fra musikken, og med et bedre separert stereoperspektiv enn Zoom. Dynamikken er eksepsjonelt bra. Bassen anes litt slank, spesielt i forhold til Yamaha Pocketrak 2G, men sistnevnte har kunstig mye bass. Olympus er langt bedre balansert i bassen. Likevel fanger den ikke opp den dypeste bassen, det merkes når man skal justere EQ i ettertid i Cubase. Informasjonen foreligger ikke. Men la det være sagt, bassen går dypt nok, og det hele låter mektig imponerende balansert. Hør på attakket i et pianoopptak. Her kommer tangentanslagene bedre frem enn både med Zoom og Yamaha. Olympus har ikke samme oppløsningen i overtonene som Zoom, men til gjengjeld er rytmikken langt bedre hos Olympus. Skal du ta opp musikk hvor trommerytmer er essensielt, er Olympus klart den beste i sin klasse. Hiphop for eksempel, er mye mer utagerende og moro å høre på tatt opp gjennom en Olympus LS-10.

Yamaha Pocketrak 2G
Snertent lommeformat

Yamaha-opptakeren er så liten og lett at man nesten ikke ser den der den ligger i skjortelomma. Om du skal ta opp samtaler i skjul og avsløre store hemmeligheter, er dette opptakeren for deg! Det gjør den også ok som en mp3-spiller.

Opptakene er gode størrelsen tatt i betraktning, men vi finner bassområdet overdimensjonert og litt ullent. Transientresponsen er ikke all verden, så opptak av kompleks musikk blir flatt og rotete. Til å ta opp hvert instrument for seg fungerer den greit, da får man nemlig bedre kontroll i etterbehandling. Man kan dessuten fint bruke den til å fange opp omgivelsene, og selvfølgelig som diktafon. Opptaksprogram: Steinberg Cubase AI 4.

Zoom H2
Med surroundlyd

Zoom H2 er en mer profesjonell opptaker enn Yamaha-varianten. Den er større og mer klumpete, men har også flere finesser. Den kan fungere som en mikrofon ved å koble den direkte til pc med USB, og fungerer dessuten som lydkort. Enda bedre er det at den kan ta opp i surround takket være fire mikrofoner, og kan fange øyeblikkene med HD-lyd.

Lyden er meget bra, spesielt kvinnevokaler, fioliner og gitarer låter fabelaktig takket være en veloppløst overtonestruktur. Bassområdet låter også nøytralt og virkelighetsnært. Det mangler litt attakk i mellomtoneområdet, slik at pianotangentene ikke låter like lekent og snertent som vi ønsker. Men alt i alt en meget god opptaker. Opptaksprogram mangler.

Olympus LS-10
Glimrende dynamikk

Opptakeren fra Olympus er vel den som ser og kjennes mest proff ut av de tre. Den kan i likhet med Zoom-opptakeren ta opp i HD-lyd, men ikke surround. Med 2 GB internminne og støtte for inntil 8 GB minnekort i tillegg er kapasiteten stor nok for de aller fleste. Og batterikapasiteten er på hele 20 timer!

Opptakeren er enkel i bruk, spesielt liker vi at lydnivået på opptaket kan justeres manuelt via et trinnløst hjul på siden. Men mest fornøyd er vi med at opptakene får meget god lyd. Det mangler litt dypbass, og diskantområdet er ikke fullt så oppløst som hos Zoom-opptakeren. På alle andre områder låter Olympus bedre. Spesielt transientresponsen er imponerende. Dynamikken er helt rå, og bakgrunnssus holdes på et minimum. Den beste musikkopptakeren. Opptaksprogram: Steinberg Cubase LE 4

Også i denne testen: