Yamaha RX-V3900 er ikke lenger den nyeste receiveren på markedet. Den ble lansert i fjor, men dens popularitet har gjort at Yamaha har bestemt seg for å la den gå helt frem til høsten 2010.

Dette er Yamahas kraftigste receiver før vi befinner oss i den enda dyrere og mer eksklusive Z-serien. RX-V3900 har da også mye av forsterkerteknologien fra DSP-Z7 og DSP-Z11.

Denne 7.1-receiveren har mange muligheter for et vanlig 5.1-oppsett. Du kan bruke de overflødige forsterkerkanalene til et ekstra par med høydehøyttalere i front, du kan bi-ampe fronthøyttalerne, eller bruke dem til et høyttalerpar i et annet rom. Vi anbefaler et ekstra par høydehøyttalere, som Yamaha kaller ”presence-høyttalere”.

Oppsett
Romkorreksjonssystemet til Yamaha heter YPAO og kan styres via tegnruten. Enklest er det likevel å bruke skjermmeny (snakker ikke skandinavisk). Systemet korrigerer for inntil åtte plasser, for den som har en stor stue med planer om mange gjester. Systemet er dessuten blant de raskeste på markedet, takket være kraftig prosessor. Videre er receiveren den eneste i testen som lar deg gjøre manuelle justeringer i etterkant uten at lyden forsvinner. Dermed hører man alt som skjer med signalet i sanntid – uvurderlig når man skal sette riktig avstand og lydnivå til hver høyttaler i rommet.

Den avanserte brukeren kan dessuten glede seg over at Yamaha-receiveren kan styres fra pc-en, via en programvare som kan lastes ned. Den lar deg gjøre avanserte innstillinger langt mer lettvint enn ved bruk av fjernkontrollen.

Lydkvalitet
Høydekanalene til Yamaha tilfører en ekstra dimensjon i lydbildet. Og det fungerer bedre enn både Dolby Pro Logic IIz og Audyssey DSX. Når et helikopter kommer forfra og skal fly over oss, oppleves dette som mer realistisk hos Yamaha.

Der hvor Onkyo og Pioneer gjengir mellomtoneområdet stort og frempå, er Yamaha litt mer tilbakelent i dette området. Klangen er varmere, og lyden generelt fyldigere. Dialogene kommer dermed ut med mye brystklang, men er ikke like utagerende rett fra stemmebåndet.

Men Yamaha har en bedre oppløsning i overtonene enn både Pioneer og Onkyo, samtidig som det er mer trøkk i det morsomme mellombassområdet. Skuddsalver og eksplosjoner smeller som bare det, og føles fysisk i kroppen. Hør bare på første scene i ”The Dark Knight”, hvor ranere utkledd som klovner skyter rundt seg i banken. Skuddsalvene fra bankdirektørens pumpehagle er enda tøffere og mer fysisk gjengitt med Yamaha.
Surroundlyden sitter dessuten mer helstøpt hos Yamaha RX-V3900, blant annet på grunn av at vi fikk bedre til å gjøre små manuelle etterjusteringer. Dette gjør at pustende vind og annen informasjon fra bakkanalene henger enda bedre sammen med det som foregår i front, slik at vi omringes av lyd.

Musikk i stereo bør lyttes til med ”Pure Direct” aktivert, for renest mulig lyd. Fremdeles er lydbildet mot det litt varme, noe som er typisk for Yamaha. En trompet, anslagene på en stålstrenggitar, eller for den saks skyld en kraftig kvinnevokal, står ikke like tydelig frem med Yamaha som med Pioneer og Onkyo. Til gjengjeld har Yamaha en litt mer forfinet overtonestruktur som gjør at luftigere kvinnestemmer som Bat For Lashes, Sarah McLachlan, Bertine Zetlitz og liknende, låter mer naturlig. Dessuten har Yamaha mer spenst i mellombassen. Trommerytmene sitter som skudd, og bassgitaren hamrer seg lenger ut fra høyttalerne. Den som hører mye på populærmusikk som rock, r’n’b og hiphop, vil sette pris på Yamaha sin underholdende spillestil, samtidig som den absolutt ikke skal avskrives av jazz- og klassisk-tilhengeren.

Konklusjon
Yamaha RX-V3900 er den eldste receiveren i testen, men står ikke tilbake for konkurransen. Tvert imot har den funksjoner som gjør den til testens mest komplette surroundreceiver! Å kunne justere tidsforsinkelse i sanntid uten at receiveren går i stillemodus er viktig, og her har konkurrentene mye å lære!

Høydeinformasjon i lydbildet sørges for av Yamahas presence-kanaler, som fungerer bedre enn Dolby Pro Logic IIz og Audyssey DSX.

Men alt dette ville ikke spilt noen rolle, om det ikke var for at Yamaha-receiveren låter knakende bra – hvilket den gjør! Den er mer rytmisk enn de to andre, den er sprekere i bassen, og den er mer oppløst i diskanten. Den er bare ikke fullt så energisk og åpen i mellomtoneområdet, men til gjengjeld blir den mindre plagsom ved høyt lydnivå.

Også i denne testen: