: T + A G1260R

Mange tvilholder på platespilleren av nostalgiske årsaker. De små ritualene med store LP-er, støvbørsting og kneppet når nålen faller på plass i rillen, kan få selv vokse menn til å sukke henført. Romantiske i blikket. Enten med en konservativt utseende platespiller i kulørt treverk, eller en massiv rigg med akryl, krom og messing, som mest minner om en pyntet oljeplattform. Tyskerne liker åpenbart den siste kategorien, for ingen andre land har et så bredt utvalg av platespillere i glass og krom, og til en pris tilsvarende en pent brukt VW Golf.

Derfor er det befriende å se en tysk platespiller som ikke skriker HER ER JEG! For T+A har virkelig lyktes med diskré eleganse på den ferske G 1260 R, som spilleren kalles. En relativt kompakt, slank og enkel spiller i enten sort eller sølvgrå utførelse. Her er ingen fiksfakserier, USB-porter eller belyst akryltallerken å se noe sted. I stedet er spilleren bygget på et aluminiumschassis og en stiv MDF-plate, med elektronisk hastighetskontroll med maksimalt ±0,02 prosent hastighetsavvik og reimdrift av en 3,8 kilo tung aluminiumstallerken. Toppet med en tykk silikonbasert gummimatte, som bringer totalvekten opp i 12 kilo. Til sammenligning veier den større Linn Sondek LP12 10 kilo. T+A G 1260 R leveres med en Rega-tonearm, basert på den velkjente og utmerkede RB 300, som passer de aller fleste pickuper. Spilleren kan også utstyres med en integrert phonoforsterker – PH-G10 MM / MC – (RIAA-trinn), for enten MM- eller MC-pickuper. Snur man spilleren på hodet, får man tilgang til små brytere som brukes for å tilpasse motstand, kapasitans og følsomhet til pickupen man har valgt. Med det integrerte phonotrinnet forsvinner behovet for en separat pickupforsterker, siden man kan koble spilleren rett i forsterkerens lydinngang. Blant det øvrige ekstrautstyret er et støvlokk i klar akryl, en solid platestrammer i messing på 650 gram, platebørste i messing og selvsagt pickup.

Blottet for romantikk
Testen av spilleren ble utført med en Lyra Delos MC-pickup, koblet til phonotrinnet i Mark Levinson No 326S, med spilleren plassert på et solid bord som var vatret opp. Siden den ikke har fjæret oppheng, men baserer seg på at massen absorberer resonanser, bør man plassere spilleren på et støtt og solid underlag. Både for å holde nålen i rillene, og for å unngå resonanser som farger lyden.

For er det noe lyden fra T+A-spilleren ikke er, så er det farget. Lydbildet er fjellstøtt, med perfekt balanse og sammenheng, og totalt blottet for den varme, romantiske – nærmest glødende – klangen som nettopp gjør at mange foretrekker lyden fra platespillere fremfor CD-er. Her får man i stedet økt innsikt i form av et åpent og dypt lydbilde. Med knakende god dynamisk kontrast, naturligvis også fordi Lyra-pickupen er hentet fra øverste hylle.

Dobbelt-LP-en Still Live med Keith Jarrett trio underbygger følelsen av virkelighetstro gjengivelse. Konsertklaveret er krystallklart gjengitt, og selv de lange tonene frembringer ingen svaiende toner, noe som ofte kan fornemmes på reimdrevne platespillere med dårligere hastighetskontroll. Symbalene og vispene til trommeslager Jack DeJohnette er så finskåren og fokusert at man knapt kan få det skarpere gjengitt på CD. Platespilleren – og pickupen – klarer også å få den dynamiske kontrasten til å høres levende ut. Trommesoloer, kontrabassløp og raske drag over tangentene med stor kraft løfter lydbildet så til de grader ut av høyttalerne at man koser seg glugg i hjel. Vokalprestasjoner på innspillinger som Luciano Pavarotti live i Modena viser at spilleren ikke farger mellomtonen rosenrød, men i stedet gjengir tenorens vokal slik at man i stor grad får følelsen av realisme. Noe som også høres på Spyro Gyras liveplate, hvor marimbaens klangbunn lyder så nyansert at man nesten kjenner duften av treverk sive inn i rommet. Bassen er stram og presis, blottet for den avslappede tregheten som mange platespillere har i bassen, men den går ikke like dypt som på Project Xstension eller Thorens TD 350, slik jeg husker dem.

Diskré klassiker
Det er vanskelig å tenke seg bedre platespiller til prisen, hvis man også vekter betjeningsvennlighet og kvaliteten. T+A-spilleren bryter delvis med tradisjoner på tross av at den er reimdrevet og ser tradisjonell nok ut. For den presenterer musikken mer som en CD-spiller vil gjøre det, med kontrollert og kontrastrik dynamikk, kontant og presis bass og med et superfokusert lydbilde. Så får man like eller mislike det, men G 1260 R er et friskt pust blant grammofonene der ute, som lykkes med å forene klassisk LP-avspilling med et moderne lydbilde, i en diskré og elegant design.