Våre faste lesere vil dra kjensel på dette apparatet som vi testet i 42-tommersutgave i november i fjor. Sharp har valgt ekte bakmontert LED ut fra bildehensyn, da det gir bedre kontroll med lyset og dermed større total kontrast. Men denne typen baklysteknologi gir også en god del tykkere skjerm enn de superslanke side-LED-utgavene fra blant andre Samsung.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket av Sharp er et formidabelt kontrast- og svartnivå og mettede farger. Dette er mulig fordi de nye LED-panelene kan kontrollere lysgjennomgangen mer effektivt enn tradisjonelle paneler. Men i ”Dynamisk” bildemodus som tv-en er satt opp til fra fabrikk, smøres det altfor tykt på. Fargene er sterkt overdrevet og tv-en gjengir et generelt for kontraststerkt bilde.

Sharp-skjermen sin filmmodus smaker det derimot fugl av. Her er fargeinnstillingene langt mer nøytrale, og man kvitter seg samtidig med ”Aktiv kontrast”-modusen som har en tendens til å fjerne de minste detaljene. I filmmodus minner Sharp-skjermen faktisk mye om vår referanse fra Pioneer. Filmmodusen gir et bilde med svært naturtro farger, samtidig som kontrast og lysstyrke er bra nok til at man kan velge denne innstillingen til de fleste former for tv-titting.

Svartnivået er riktignok ikke helt i samme klasse som den gamle plasmafavoritten, og kan heller ikke måle seg helt med det avgrunnsdype svartnivået fra Toshibas LED-skjerm. I praksis er forskjellen derimot ganske liten, og i dagslys drar både Sharp og Toshiba klart ifra Pioneer når det gjelder lysstyrke.

Fargebalansen til Sharp er i det store og hele relativt nøytral, men viser fortsatt en liten forkjærlighet for magenta, som gjør at hudtoner får et svakt rosaskjær over seg. Gledelig nok virker ikke fargestikket like fremtredende som vi opplevde med den mindre 40-tommeren i 700-serien. 52LE705S har et hakket mer nøytralt bilde enn lillebroren, og byr samtidig på avanserte kalibreringsmuligheter med full justering av primær- og sekundærfarger.

Lydkvalitet
Lydkvaliteten nyter godt av det store kabinettvolumet kontra de ultratynne konkurrentene, og det er faktisk en anelse bass i lydgjengivelsen. Programmer med musikkinnslag blir mer engasjerende, og både film og vanlige tv-programmer nyter godt av den gode tv-lyden.

Konklusjon
Sharp viser med denne tv-en at deres prinsipp med LED-baklys uten lokal demping av lyset (Local Dimming) er et fornuftig kompromiss i denne prisklassen. Her får du en real storskjerm til en behagelig pris, som ikke står mye tilbake fra de beste skjermene på markedet. LC-52LE705S kan by på en formidabel kontrast og lysstyrke, og selv om svartnivået ikke er helt på nivå med local-dimming-skjermene, er forskjellen i praksis liten. Et meget godt kjøp!

Oppsummering
Positiv utvikling

Ny teknologi hever lista for bildekvalitet, men gjør også at bildekvaliteten på de billigere apparatene er blitt imponerende god.

Blant denne testen av seks til dels ganske forskjellige flatskjermer bør det være fullt mulig å finne en kandidat til å henge på veggen hjemme. De to 40-tommerne med LED-sidebelysning er definitivt de peneste og mest diskré deltakerne. Begge gjør det med stil – Philips er hvassest på bildekvalitet, men Grundig-skjermen vil også finne mange tilhengere fordi de har turt å tenke annerledes når det gjelder design.

I den populære 46-tommersklassen er toppmodellen fra Toshiba en het kandidat for de som vil ha en tv med utsøkt bildekvalitet. Kontrasten og spesielt skarpheten er utrolig imponerende på dette apparatet, som er det beste vi har sett fra Toshiba til nå. Blant testens største skjermer er det LED-skjermen fra Sharp som kan skryte av den beste bildekvaliteten, men LCD-skjermen fra Philips gir også gode ytelser til en litt lavere pris. Testens kanskje største overraskelse er likevel LGs rimelige, men velutstyrte 47-tommer. Her får du en stor skjerm med imponerende god bildekvalitet, til en pris de aller fleste kan ta seg råd til. Dermed finnes det ingen unnskyldning for ikke å kose seg med vinterlekene på veggen!

Også i denne testen: