Dette er testens største og tyngste kamera. Zoomobjektivet er like stort som Panasonic-objektivet med langt større zoom. Og i likhet med Panasonic-kameraet, har D5000 en vrid- og vippbar skjerm. Den er riktignok litt mindre og har lavere oppløsning, og kan ikke vris sidelengs, men under kameraet. Likevel gjør dette D5000 mer anvendelig for de fleste som videokamera, enn EOS 500D. At det har lavere videooppløsning på 720p/24 viser seg i praksis å spille mindre rolle for videokvaliteten.

Brukervennlighet
Nytten av en fleksibel skjerm kommer spesielt til syne når man bruker kameraet mye med skjermen som søker, og spesielt når man skal bruke kameraet som videokamera. For den optiske søkeren kan nemlig ikke brukes under videoopptak. D5000 har, som EOS 500D, en skjerm som viser alle innstillinger og data, Canon-skjermen er mer oversiktlig – selv om man kan velge to ulike  grafiske grensesnitt på D5000s skjerm – og EOS 500D har samtidig egne knapper for hvitbalanse, lysfølsomhet, fokus og serieopptak på kamerahuset, mens man med D5000 må bla i skjermmenyen for å gjøre tilsvarende innstillinger.

Selvutløserknappen på siden kan programmeres til hurtigvalg av en av sju valgte innstillinger, deriblant ISO-justering. Kameraet har ingen autofokus under videoopptak. Man må enten prefokusere eller fokusere manuelt, men 18–55 mm-objektivets fokusring er den dårligste i testen. Den er nemlig smalere og mye mindre i diameter enn zoomringen.

På tross av at D5000 er testens største kamera, har den det dårligste håndgrepet. Det er rett og slett for grunt. At selve huset er tykkere enn de andre kameraene i testen, hjelper ikke, tvert imot. Selv Olympus E-620 som ikke har noe særlig stort håndgrep, ligger bedre i hånden. Ellers er D5000 enkelt å betjene, søkeren er lys og stor, og man finner fort ut av innstillinger og funksjoner. En hjelpemeny på norsk forklarer hva de ulike innstillingene gjør bare ved et tastetrykk (på ?-knappen), og kameraets velfungerende fullautomatikk og Nikons glimrende lysmåler er nærmest en garanti for strålende eksponeringskontroll.

Video- og bildekvalitet
Foruten meget god eksponeringskontroll, kan kameraets Active D-Lighting brukes til å utvide dynamikkområdet i bildet, ved å lette opp skygger og dempe lyse partier slik at de ikke brenner ut i hvitt og man mister detaljer og tegning i lyse partier av motivet. På D5000 kan denne funksjonen deaktiveres, stilles en av fire styrkegrader eller overlates til automatikken. Vår erfaring med Active D-Lighting er at det beste er å la den styre showet selv, den gjør ofte riktigere valg enn fotografen i de fleste situasjoner. Nikons Matrix lysmåling har vi skrytt av før, og den er ikke blitt dårligere på D5000, men konkurrentenes lysmålere er blitt bedre. Likevel, D5000 treffer oftere med bedre presisjon enn vi opplever fra mange andre kameraer.

Oppløsningen er fremragende, men ikke helt i klasse med EOS 500D, skjønt akkurat den forskjellen er det ikke verdt å betale ekstra for, til det er den for liten. Nikkor-objektivet har mye av den samme fortegningen – særlig på vidvinkel – som Canons EF-S zoom, men har litt mindre lystap i hjørnene. Fargegjengivelsen er heller ikke her i samme nøytrale klasse som Olympus-kameraet, men fargemetningen og fargebalansen er svært god, med litt bedre fargedybde i mørke valører i farger som rødt, grønt og blått. Forskjellene til EOS 500D er marginale, men med D5000s Active D-Lighting aktivert gir kameraet bedre bildedynamikk – særlig i høylys – med en nesten polariserende effekt når Active D-Lighting er satt til ekstra høy. Nikon- og Canon-kameraet følger hverandre til døren på så mange områder at det er påfallende. Bildestøy for eksempel, er marginal hos begge modellene, men D5000 har litt mer synlig kornstøy på 3200 ISO lysfølsomhet, men viser mindre fargestøy. Stillbildekvaliteten er nesten identisk, med et lite overtak for D5000 på bildedynamikk og fargegjengivelse, men med høyere oppløsning på EOS 500D. Videokvaliteten derimot, går i favør av Canons EOS 500D. D5000s videokvalitet lider ikke under lavere oppløsning når man ser på en dataskjerm, men EOS 500Ds ekstra oppløsning gir finere detaljgjengivelse når man ser videoopptakene på Pioneers 50-tommer. Begge drar opp bildestøyen i lite lys, men D5000s lysmåling er ikke like konsistent under opptak, noe som gjør at bildet lett pulserer fra mørkt til lyst under avspilling, derfor kan det være lurt å ha en finger klar på eksponeringslåsen på baksiden. Slik at man kan fryse lysmålingen dersom man for eksempel panorer forbi et vindu, for da vil lysmåleren ta hensyn til den ekstra lysmengden fra vinduet og motivet blir mørkt av undereksponering. Lydkvaliteten fra kameraets monomikrofon er ikke mye dårligere enn Canons, men gir ikke samme klare og støyfrie (nesten) lyd som Lumix GH1s stereomikrofoner.

Konklusjon
Skal man velge Nikon D5000, så skal det være fordi bildekvaliteten fra stillbilder er like god som fra Canon EOS 500D, men til en lavere pris. Selv om videokvaliteten er god, er den ikke i samme klasse som de to kameraene med høyere videooppløsning. Betjeningsvennligheten er god, men ikke perfekt, på tross av at den vippbare skjermen er svært anvendelig når man gjør videoopptak. Nybegynneren vil uansett elske D5000, for kameraet finnes ikke komplisert å bruke, og D5000 er kanskje det enkleste kameraet å få gode bilder med for en som er grønn, fordi det skal noe til å trykke seg vekk fra all automatikken. Et meget godt og brukervennlig kamera til prisen, som vil være det riktige valget for de som ikke legger for mye vekt på video.

PASSER BEST TIL:
Anvendelig allround­kamera som gjør det enkelt for alle å få gode bilder, med potensial for enda høyere kvalitet når man lærer seg alle funksjonene.

Også i denne testen: