Egentlig er det litt rart at speilreflekser ikke har hatt videoopptak tidligere. De fleste er for lengst vant med å kunne ta opp video på et kompaktkamera, men videoopptak ble ikke introdusert på speilrefleks før Nikon D90 ble lansert i august 2008. Nå finnes det flere speilreflekser med videoopptak, og flere vil bli lansert i løpet av året. Men det som skiller video på et speilreflekskamera fra video på et kompaktkamera, er kvaliteten og ikke minst mulighetene.
For akkurat som et speilreflekskamera gir fotografen bedre bildekvalitet på stillbilder, har det også bedre videokvalitet. Noe som først og fremst skyldes bedre optisk kvalitet og større og bedre bildebrikker på speilrefleksene. De observante har allerede lagt merke til at mange nyere kompaktkameraer har fått HD-opptak på video, i enten 720- eller 1080-oppløsning. Et klart framskritt fra VGA-kvaliteten kompaktkameraene har hatt. Speilrefleksene med videoopptak tar kun opp i HD-kvalitet, men det er forskjeller mellom kameraene man bør være klar over.

Videokvalitet
De tre kameraene i denne testen tar opp i HD-kvalitet, men mens Canon EOS 500D og Panasonic Lumix GH1 tar opp i Full HD med 1080-oppløsning, tar Nikon D5000 opp i 720p HD-kvalitet. I praksis er ikke forskjellen så stor som man skulle tro, noe denne testen viser. Som et alternativ for de som ikke trenger video, har vi tatt med vår vurdering av Olympus E-620, som har alle mulighetene de andre kameraene har, men uten videoopptak, for sammenligningens skyld.

De tre speilrefleksene med HD-video skiller seg for øvrig fra hverandre ved at de bruker helt ulike lagringsformater for videoopptakene. Panasonic-kameraet bruker samme komprimeringsformat som de fleste HD-videokameraer, altså AVCHD som effektivt komprimerer video slik at man sparer lagringsplass på minnekortet. Canon EOS 500D bruker MOV-formatet, som er et HD-format med litt mildere komprimering, men som gir større filer på video. Nikon D5000 bruker AVI (Motion JPEG) som lagringsformat, men fordi kameraet tar opp video i lavere oppløsning enn de andre to, er lagringsplass ikke like kritisk.

Testkameraene
Går man kameraene nærmere etter i sømmene, er det ingenting vesentlig som skiller dem. Bortsett fra at Olympus-kameraet ikke har videoopptak. Den største forskjellen er at Panasonic-kameraet kun leveres med en 14–140 mm 10 x zoom, mens de andre kameraene i testen leveres med en langt rimeligere 3 x zoom. Noe som gir seg store utslag på prisen for Lumix GH1, som blir nesten dobbelt så dyr som Nikon-kameraet og 5000 kroner dyrere enn Canon-kameraet.

Canon EOS 500D er nesten identisk med 450D, men 500D har fått 15 megapiksler bildebrikke og 1080p HD-video, i opptil 30 minutters sekvenser på et 4 GB minnekort. Kameraet kan også skyte video i 720p, da er bonusen at bildehastigheten økes fra 20 til 30 fps. Skjermen på 3 tommer er ikke verken vipp- eller vridbar. Kameraet, til 10 800 kroner, leveres med 3 x  zoom med brennviddene 18–55 mm og med optisk bildestabilisator og støvrens på bildebrikken. Velger man EOS 500D med Canon EF-S 18–200 mm IS med 11 x zoom, kommer pakkeprisen opp i 15 799 kroner, altså dyrere enn Lumix-kameraet med tilsvarende objektiv.

Nikon D5000 er teknisk sett temmelig lik D90. Med samme 12-megapiksler bildebrikke, og 720p HD-video med 24 fps bildehastighet og i maksimalt fem minutters sekvenser. Men D5000 er litt mindre og lettere, og har i tillegg en praktisk vippeskjerm som kan vris 90 grader. Kameraet koster 8000 kroner med det medfølgende 18–55 mm objektivet med optisk bildestabilisator, og har støvrens på bildebrikken. Hvis man velger D5000 med tilsvarende objektiv som Lumix-kameraet har, altså Nikkor AF-S 18–200 mm VR med 11 x zoom, øker prisen til14 780 kroner.

Panasonic Lumix GH1 har også 12-megapiksler bildebrikke, men leveres kun med et 10 x zoomobjektiv med brennvidder fra 14–140 mm og optisk bildestabilisator. Pakkeprisen for GH1 og zoomobjektivet er 14 995 kroner. GH1 er for øvrig det eneste kameraet i testen som har stereolyd og kontinuerlig autofokus på videoopptak, med det medfølgende objektivet. Videooppløsningen er enten full 1080i med 50 fps bildehastighet, eller 720p med 50 fps bildehastighet. Skjermen på 2,7 tommer er både vipp- og vridbar, noe som er svært praktisk når kameraet brukes som videokamera. Dette er også det eneste kameraet i testen med elektronisk søker, fordi det – i motsetning til speilrefleksene  i testen – er basert på MicroFourThirds-formatet uten speil og prismehus.

Outsideren Olympus E-620 er eneste kamera i testen uten videoopptak. Men fordi det er det beste speilreflekskameraet i lavere prisklasse, har vi tatt det med for referansens skyld. Olympus-kameraet er også rimeligst Kameraet er det eneste i testen som kombinerer mekanisk bildestabilisator på bildebrikken med automatisk støvfjerning. Bildestabilisatoren fungerer dermed på alle objektiver. Olympus-kameraet har for øvrig en vrid- og vippbar 2,7-tommers skjerm, akkurat som Lumix-kameraet.