For alle som setter bildekvalitet høyest, er et speilreflekskamera å foretrekke. Foruten overlegen bildekvalitet sammenlignet med et kompaktkamera – de fleste av dem – er fleksibiliteten og betjeningsvennligheten også gode grunner til å velge speilrefleks. Fallende priser har gjort det billigere enn noensinne, og i dag er det fullt mulig å kjøpe et godt speilreflekskamera med optikk for 3000 kroner. Betaler man litt mer, får man bedre funksjonsnivå, gjerne en nyere og bedre bildebrikke og ikke minst enda bedre bildekvalitet.
Men forskjellene på speilreflekser handler ikke lenger like mye om forskjellene i bildekvalitet, som forskjeller i funksjonsnivå. Mange av de nyere speilrefleksene vi har testet har etter hvert fått så god bildekvalitet at for den jevne fotoentusiast handler det mer og mer om å finne et kamera som dekker behovet. Og som man ikke må ta eksamen i lesing av bruksanvisning for å beherske.
Sony Alpha 550 er nettopp et slikt kamera. Det aller siste skuddet på stammen i Sonys Alpha-serie, er et spelreflekskamera som er rettet mot amatøren som vil ha et kamera som kan dekke behovene for lang tid fremover, et kamera med god brukervennlighet og bildekvalitet.
Brukervennlighet og funksjoner
A550 som vi kaller det for enkelhets skyld, er litt større en 300-modellene i Alpha-serien, og har derfor et litt bedre håndgrep. Men det er ikke det eneste som er bedre på A550. Skjermen for eksempel, er den beste vi har sett på noe speilreflekskamera til nå. Sylskarp og med høy oppløsning er den vippbare 3-tommers skjermen fantastisk også når den brukes som søker. For Sony har selvsagt live view på A550. Med skikkelig autofokus og fokusbekreftelse både i søker og skjerm. Skjermen kan vippes opp eller ned, slik at man kan bruke den som søker når man holder kameraet enten i en lav eller høy posisjon.
Sony har nemlig tatt en Olympus (E-330) og puttet inn en ekstra bildebrikke, som ikke brukes til å ta bilder med, men bare til å vise søkerbilde på skjerm. På den måten beholder man autofokus på kameraet, der andre speilreflekser må fokuseres manuelt når skjermen brukes som søker, fordi bildet da kommer fra den samme bildebrikken som brukes til å ta bilder med. En artig og av og til nyttig detalj: Med A550 kan man faktisk zoome med bildebrikken. Trykk inn knappen til høyre for den optiske søkeren og kameraet zoomer digitalt 1,4 eller 2 ganger inn i motivet. Nyttig når man trenger litt ekstra rekkevidde, men bildene har redusert oppløsning, og funksjonen virker kun når man lagrer bilder i JPEG-format, ikke i råformat.
Ny 14 Mpix bildebrikke
Kameraet har fått en helt ny bildebrikke (CMOS) på 14,2 megapiksler med bildestabilisator integrert i kameraet, men ikke med videoopptak. A550 er et kamera for stillbilder, og kun det. Men Sony har lagt til HDR-opptak hvor to kjappe eksponeringer etter hverandre legges sammen. Med HDR kan man endre bildedynamikken slik at man får fram detaljer i mørke partier og demper høylys, men siden kameraet bruker to eksponeringer tatt med en liten tidsforsinkelse, kan bilder med bevegelige objekter som flagg og trær som blafrer i vinden, bli uskarpe på det ferdige HDR-bildet.
DRO er en annen forkortelse man bør lære seg når man vurderer A550. Dynamic Range Optimizer kan øke bildedynamikken først og fremst i mørke deler av motivet, for å hente fram detaljer naturligvis. Man kan velge mellom fem innstillinger fra svak til kraftig, og muligheten til DRO auto eller helt av. Praktisk nok har Sony lagt inn forklaringer til alle innstillingene, på norsk, og skjermvisningen er et eksempel til etterfølgelse, hvor kompleks informasjon er samlet på en oversiktlig måte med selvforklarende grafikk.
Merkelig nok er det ikke mulig å velge innstillinger fra skjermvisningen med tastetrykk som på for eksempel Olympus’ spelreflekser, i stedet må man først trykke inn Fn-knappen, deretter kan man bla i primære og sekundære innstilinger, men i et helt annet skjermbilde. Merkelig er det mildest talt også at Sony ikke har lagt inn eksponeringsforskyvning i programinnstillingen. Det er altså ikke mulig å prioritere kortere lukkertid ved å vri innstillingsrattet på håndgrepet, og la kameraet velge korresponderende blenderåpning. Men Sony har i det minste funnet plass til to kortspalter, en for SD/SDHC-kort og en for MS Pro Duo-kort, samt USB-kontakt og en HDMI-C-kontakt, slik at man kan vise bildene fra kameraet på en HD-tv. Og A550 har innebygget støtte for trådløs blitsstyring.
Lynrask og utholdende
Til gjengjeld har Sony gitt A550 klasseledende skuddhastighet. Her kan man skyte bildeserier med 7 bps, riktignok med låst fokus (eller prefokusering) og lysmåling, eller 5 bps med begge deler. I live view faller skuddhastigheten til 4 bps, men det er også best i klassen. Det samme gjelder batteritiden, som i henhold til CIPA-standarden skal rekke til 950 eksponeringer, eller 480 hvis man tar alle bildene i live view med søkerbilde på skjerm.
Bildekvalitet
Alpha 550 ble testet med det nye DT 18–55 mm-objektivet med en ny SAM autofokusmotor integrert i objektivet (Smooth Autofocus Motor). Som er litt raskere og mer stillegående enn Sonys fokusmotor i kameraet. Derfor har objektivet fått en egen fokusbryter på siden. Objektivet er skarpt på alle brennvidder, med moderat tønneformet fortegning, relativt lite lystap og marginalt fallende skarphet i hjørnene. Et meget godt kitobjektiv, hvis største ulempe (for noen) er fraværet av fokusskala når man må/velger/ønsker (stryk det som ikke passer) manuell fokus.
Hvis man ser bort fra Sonys to fullformat-speilreflekser – Alpha 900 og 850 – er A550 Sonys beste speilreflekskamera. Bildekvaliteten er synlig bedre enn fra A300-serien på alle vesentlige punkter, men Sony har likevel ikke lyktes 100 prosent med bildeprosesseringen. For den nye CMOS-bildebrikken er fullt ut i stand til å levere sylskarpe bilder med ekstremt god oppløsning og lite bildestøy på høye ISO-verdier. Men Sony har valgt en bildeprosessering som gir JPEG-bildene dårligere skarphet enn råfilene, med den eneste fordelen at bildestøyen er meget godt dempet. Ulempen er at detaljer ikke blir like tydelige, som man kan se at de er på råfilene, og denne ekstreme støydempingen gir svært lite synlig bildestøy opp til 6400 ISO. Imponerende i seg selv, men man har dessverre ingen overstyringsmulighet utenom valget mellom normal eller høy støyreduksjon ved høye ISO-verdier. Det er med andre ord ikke mulig å selv bestemme hvor mye støydemping du foretrekker.
Fargegjengivelsen vil de fleste oppfatte som strålende, med rike fargetoner og høy kontrast. Med et ideelt utgangpunkt i fargenøytralitet, har A550 litt vel mettede farger i rød og blå fargekanal på JPEG-filene. Man kan dog dempe fargemetningen i hurtigmenyen under Fn-knappen. Bildedynamikken er på nivå med de beste i klassen, med kameraets gode lysmåler sørges det for svært levende tonalitet over hele gråskalaen og dypt sortnivå med god detaljgjengivelse i mørke partier. Hvitbalansen derimot, som fungere prikkfritt utendørs, har for vane å gi alt fra kalde bilder med blåstikk til varme bilder med gulstikk innendørs. Alt avhengig av typen blandingslys.
Konklusjon
Oppsummeringen av Sony Alpha 550s egenskaper kan beskrives som fremragende. Kameraet er blant de aller beste en ambisiøs amatør kan finne i denne klassen. Med god optisk ytelse og jevnt over svært høy bildekvalitet, særlig fra råfilene, er A550 et spennende alternativ til Canon EOS 450/500D, og Nikon D5000 for alle de som blåser en lang marsj i HD-video. Sony-kameraet er raskere enn dem begge, det har bildekvalitet på høyde med – eller bedre enn – begge, og leveres med et bedre kitobjektiv enn hva som er tilfelle med Nikon- og Canon-kameraet. Dessuten har A550 overlegen skjermkvalitet med live view, slik det skal være.