: Sonus Faber Toy

Navnet skjemmer ingen, for Sonus faber Toy er slett ikke noe leketøy, selv om størrelsen sier noe annet. Toy føyer seg inn i rekken av små bokhyllehøyttalere fra Sonus faber, og er i godt selskap med slektninger som den klassiske Minima fra 80-tallet og den krystallklare åpenbaringen Guarneri. De små Toy er også Sonus fabers hittil billigste og minste høyttalere, forhåpentlig uten at det går utover ytelsen. Med Sonus fabers merittliste er forventningene til Toy omtrent som om Ferrari skulle lage en liten og rimelig sportsbil for de fleste av oss. Høyttalerne er så små at de går rett inn i en Billy-bokhylle fra Ikea, men de trives aller best når de får spille fritt uten bøker som klenger seg inntil kunstskinnet som høyttalerne er trukket i over det hele. Sett dem på en solid hylle eller et par stativer, og lydbildet vil overgå størrelsen på de små høyttalerne. Men glem ikke at de er relativt inneffektive, hvilket betyr at de trenger potent forsterkerkraft for å åpne seg opp. Sportsbiler er som kjent morsommere når de har ordentlig motor under panseret.

Utførelse
Trefiberkabinettet er som nevnt trukket i kunstskinn, som på våre eksemplarer hadde et lite kledelig blågrønt skjær. Men utførelsen er likevel langt flottere enn på de fleste høyttalere i prisklassen. Med solide kabelterminaler på baksiden og skikkelige elementer fra danske Vifa. Diskantelementet er av tilsvarende  type –men ikke identisk – som i Sonus fabers dyrere modeller. Ringdiskanten består av en 25 mm stor membran formet som en ring rundt en liten pigg i midten, drevet av en liten neodymiummagnet. Mellomtonebassen på 11 cm bruker en membran i papirfiber, og på baksiden sitter en bassrefleksport som sammen sørger for rekkevidde ned mot 60 Hz i bassen.

Lydkvalitet
I praksis høres det ut som de små høyttalerne går enda dypere. Orgelverker av Bach vil neppe velte veggene hjemme med de små Toy-høyttalernes begrensede rekkevidde. Men jeg fikk et overbevisende resultat med trommer og kontrabasser. Store konsertklaverer som Keith Jarretts Steinway mistet noe av fylden i den laveste oktavens fundament, og ikke overraskende er det grenser for hvor høyt de små elementene makter å spille.

Klangbalansen er definitivt av det varme og behagelige slaget, noe som kler en rekke instrumenter godt, men mellomtonen er farget av noe som jeg oppfattet som et dykk i frekvensområdet hvor mannlige vokaler og flere instrumenter har sine grunntoner. Denne betoningen henger ved høyttalernes lydbilde uansett musikk, og legger også en mørkere klang på strykere. Damevokaler slipper stort sett unna, men skjemmes litt av en framtredende diskant, som tross tre døgn med kontinuerlig innspilling, ikke ble dempet eller borte. Ingenting av dette er kritisk, for høyttalernes store klangbilde og fine detaljgjengivelse gjør dem svært lyttevennlige. De leverer et – for størrelsen – svært så åpent og samtidig bredt lydbilde. Mange større høyttalere klarer ikke i samme grad å overbevise, for Toy er den typen høyttaler som klarer å skape mer enn et øyeblikks magi, og få lytteren til å glemme alle begrensninger størrelsen måtte gi.

Mye skal skje før man blir lei av å lytte til musikk fra Toy. De mangler kanskje en Dynaudio-høyttalers nøytrale gjennomsiktighet, eller en kompakt KEF- eller B&W-høyttalers bassfylde, men størrelsen tatt i betraktning overbeviser de små Toy-høyttalerne i hvert fall oss.

Konklusjon
Om det holder i sammenligning med de beste høyttalerne i denne prisklassen, er et åpent spørsmål. Toy er noe mer enn en Sonus faber for spesielt interesserte, den har klare kvaliteter som definitivt vil tiltale mange, også de som ikke kjenner Sonus faber fra tidligere. Og den er langt mer tiltalende å både se og ta på enn det meste under 10 000 kroner paret. Den varme og sjenerøse klangen og det åpne lydbildet er Toys største styrke, foruten det opplagte: en svært møbleringsvennlig størrelse.