TEST: Ninja Double Stack XL SL400EU

I vår store gruppetest av airfryers med doble kurver konstaterte vi at det er veldig praktisk. For det første har de ofte et større sammenlagt volum slik at man helt enkelt kan lage mer mat samtidig. For det andre kan man lage to ulike ting på samme tid, selv om de skal tilberedes ved ulike temperaturer og tilberedelsestid.

Men de har også en åpenbar ulempe. De tar veldig stor plass på kjøkkenbenken, noen på nivå med en mikrobølgeovn. Det er det nok mange som ikke helt har plass til en, enten på grunn av begrenset benkoverflate eller fordi den allerede er opptatt av en mengde fiffige kjøkkenapparater. Det konstante problemet for oss som både er interessert i dingser og matlaging.

Amerikanske Ninja har lenge vært kjent for sine airfryers med doble kurver. Og nå har de kommet på den geniale ideen å plassere kurvene oppå hverandre i stedet for ved siden av hverandre. Den begrensede plassen er jo oftest i bredden, mens det finnes godt med plass mellom kjøkkenmaskinene og overskapene på kjøkkenet. En smal airfryer med ekstra stor kapasitet låter som det beste fra to verdener.

Konstruksjon og vedlikehold

I en tradisjonell airfryer sitter det et varmeelement høyt oppe og over en vifte som sirkulerer luften i kurvene. Om Ninja hadde satt to slike løsninger oppå hverandre hadde det nok både resultert i et varmeproblem, og at apparatet ble unødvendig høyt. I stedet har de gjort bakkanten av kurvene perforerte, og satt varmeelementet og vifter på høykant bak disse.

For øvrig ser kurvene ganske tradisjonelle ut, med en løsbar rist i bunnen for å la luften sirkulere rundt maten. Det går fint å vaske dem i oppvaskmaskinen, men non-stick-egenskapene er så bra at det går fint å vaske dem for hånd litt raskt til hverdags. Vi undrer oss derimot over hvordan Ninja har tenkt seg at man skal rengjøre viften og varmeelementet. De sitter jo lengst inne, og er dessuten skjult bak en rist. Det kommer garantert til å sprute fett på dem i løpet av matlagingen.

Det som imidlertid bekymrer oss mer med konstruksjonen, er at Ninja har plassert kontrollpanelet på en utstikkende ”vinge”  til høyre på apparatet. Altså kan man ikke skyve det inntil en vegg, og det tar da opp betydelig mer plass i bredden enn det som er motivet for selve airfryeren. Det burde nok ha vært mulig å folde inn panelet eller helt enkelt plassere det på toppen? For et apparat hvor hele ideen er at det skal være så smalt som mulig, føles dette som en klumpete løsning.

Håndtering

Som på sine tradisjonelle modeller unngår Ninja skjermer og touch-paneler. I stedet er det enkle tegnvinduer som viser varme og tid, samt fysiske skruknapper og vanlige knapper for å håndtere apparatet. Det er faktisk en fordel når man har våte fingre, og går ofte raskere enn å holde på og peke på en skjerm.

I stedet for å ha hurtigprogrammer for ulike ingredienser som kjøtt eller pommes frites, har Ninja hurtigvalg for ulike typer tilberedning. I dette tilfellet air fry, max crisp, bake, roast, reheat og dehydrate. Med litt fingerspissfølelse og erfaring er dette mye bedre, da det mer handler om man vil steke for fullt for å brune, eller om man vil tilberede det mer langsomt enn vanlig for den type ingredienser.

Man begynner med å velge kurv, vrir knappen til typen tilberedelse, justerer eventuelt tid og temperatur, og setter i gang. Raskt og enkelt. Eventuelt velger man også den andre kurven og angir tilberedning her. Er det samme som den første, holder det å trykke på hurtigknappen Match. Er det ulike tider, men man vil at de skal bli klare samtidig, trykker man i stedet på Sync. Da venter kurven med kortere tid på sin tur, og starter når det er på tide. Veldig praktisk.

Matlaging

For å sjekke temperaturen satte vi begge kurvene på 180 grader og 20 minutter, og stoppet sensorene fra Weber Connect Smart Grilling Hub i hver. Det første vi noterte, var et stort skille på hvor raskt de varmet opp. Det skilte 30–40 grader under oppvarmingen. Etter nærmere seks minutter nådde den nederste kurven 180 grader, som er nesten dobbelt så lang tid som Ninja Foodi FlexDrawer. Om man syntes det var langsomt, tok det det elleve (!) minutter før den øvre kurven nådde ikke 180, men 170 grader. Og omkring det holdt den seg mens den nedre kurven stabiliserte seg på 185 grader. Hvorfor er det 15 grader forskjell mellom kurvene?

Før vi utførte målingene, hadde vi faktisk følt at det var noe galt. Ting som skulle vært sprø ble anbefalt å kjøre i den øvre kurven som det skulle være mer futt i. Men faktisk ble pommes frites-ene bleke. Og det var jo ikke noe å lure på om de bare fikk tilstrekkelig temperatur de siste minuttene. Er man bare klar over dette, må man helt enkelt bare kompensere og forvarme skikkelig. I den nedre kurven fikk vi faktisk betydelig bedre resultat ved kortere tilberedning. Man må imidlertid ta hensyn til at det er et hull i den bakre veggen av kurven slik at man ikke kan fylle den som man vil uten risiko for at ting faller ut, eller at man tetter til hullet.

Konklusjon

Å stable de to airfryer-kurvene i høyden løser problemet med plassen som konkurrentene tar på kjøkkenbenken. Vi setter også pris på de manuelle kontrollene som gjør det raskt og enkelt å stille inn tilberedningen. Dessverre virker horisontalløsningen å være mindre effektiv for varmeviftene, for det tar en evighet å varme opp kurvene, og de avviker også i temperatur fra hverandre. Det er helt enkelt en mindre effektiv løsning enn de tradisjonelle. Tilbake til tegnebordet Ninja, men prøv gjerne igjen, da tanken er god!