TEST: Dyson 360 Vis Nav

Dyson er en legendarisk støvsugerprodusent som siden 90-tallet har tatt til orde for poseløse støvsugere for å slippe dårligere sugekraft når støvet tetter igjen støvsugerposene. De oppreiste støvsugerne har vi nok alle sett på TV og film, men det var faktisk ikke før for et par år siden de etablerte seg i Norge. De har tidligere forsøkt seg på robotstøvsugere, men uten større fremgang. Nå mener de imidlertid å ha knekt koden, og satser stort på 360 Vis Nav.

Design og konstruksjon

Et av de håndfaste nyhetene, og der 360 Vis Nav skiller seg fra konkurrentene, er at støvsugeren er halvmåneformet i stedet for rund. Det innebærer at den kan ha en børste lengst fremme som kan komme til i hjørnene samt at den kan være nesten like bred som støvsugeren. På sidene sitter to skikkelig rillede hjul som skal gi den grep for å ta seg over terskler og teppekanter.

Der mange konkurrenter etterhvert bruker LiDAR – ”lysrader” – for å måle opp rommet og se hinder, bruker Dyson i stedet et 360-graders kamera som sitter oppå. Det har også hele 26 sensorer som skal hjelpe det til med å forstå seg på omgivelsene. På innsiden sitter en spesialutviklet motor som Dyson mener gir større sugekraft enn noen konkurrent. Og for å avgjøre hvor mye den må gasse på, har den en Piezo-sensor som måler mengden partikler, akkurat som Dyson V15 detect Absolute.

Til roboten hører det også til en ladestasjon som er så enkel den bare kan være. Den har helt enkelt to eksponerte elektroder som roboten kjører frem til når den er tørst etter strøm. Man får altså ingen automatisk støvtømming, noe som ellers er standard i prisklassen. For å hjelpe  kameraet med å avgjøre hvor ladestasjonen er, har den lilla stasjonen to tydelig grafiske mønster. Ja du leser riktig, akkurat som roboten er stasjonen lilla. Roboten har dessuten detaljer i rødt og gull, en fargekombinasjon vi aldri før har sett i noe skandinavisk hjem. Dette er noe man vil gjemme bort, et problem med en ladestasjon som må stå fremme, og dessuten må ha godt med plass rundt seg for at roboten ikke skal kjøre seg fast.

Installasjon og mobilapp

Den enkle konstruksjonen gjør også at installasjonen er veldig rett på sak. Til forskjell fra konkurrenter hvor ti ulike deler må monteres sammen, er det bare å sette opp tingene direkte ut av esken. Når roboten har ladet seg ferdig, er det på tide å laste ned appen til mobiltelefonen og koble dem sammen. Selv det var en så smertefri prosess at vi mener de fleste burde klare det uten vanskeligheter.

Og skulle man lure på noe, finnes det både instruksjoner på de skandinaviske språkene, samt hjelpevideoer tilgjengelige i appen. Eksemplarisk bra! I appen kan vi be roboten ta en første runde og kartlegge hjemmet. Fra appen kan man så dele kartet inn i soner som passer til rommene, samt legge til forbudte soner den skal unnvike. Fra appen kan man også skjemalegge rengjøringen etter dag og tid, hvilke rom som skal ha rengjøring, og hvilke av de fire rengjøringsmodusene som skal benyttes.

Rengjøring

Allerede ved den innledende kartleggingen ble vi litt skeptiske da roboten virket å ha separasjonsangst fra ladestasjonen, og nølte med å begi seg ut i rommet. Den tilbrakte så en lengre tid på kjøkkenet med å prøve å komme mellom stolbenene ved kjøkkenbordet før den ga opp. Til slutt ga den seg i vei til de andre rommene, eller forsøkte i hvertfall. Den 30 mm høye terskelen til soverommet var et uovervinnelig hinder, og det tok den et par dager å forsere den nesten like høye terskelen til arbeidsrommet. Et helt vanlig teppe kunne den heller ikke komme opp på, så den måtte fjernes. Eldre leiligheter passer åpenbart ikke for robotstøvsugere.

En oppvisning i å vimse ulogisk omkring. (Film: L&B Home)

Om vi syntes at kartleggingen tok veldig lang tid, var det ingenting mot hvor lang tid den første rengjøringen tok. Den holdt på i tre timer, måtte gå tilbake og lade to ganger, og lyktes da med å rengjøre en tredjedel av leiligheten før den så seg ferdig! Mye av det er avhengig av at den vimser omkring som en blind galing, uten noen som helst logikk i hvordan den tar seg av rommet på en effektiv måte. Det er nesten som om den gikk på timelønn og forsøkte å trekke ut rengjøringen. Hva de 26 sensorene gjør, kan man spørre seg, for den kjørte glatt rett inn i ting.

Vi var heller ikke spesielt imponert over rengjøringsresultatet. Da den ikke oppførte seg logisk i rommene, tok den mange ganger feil, og vi kunne finne hybelkaniner den helt enkelt hadde blåst i vei og ikke brydde seg om. Og selv om sugekraften faktisk er veldig bra, blir det ikke tilstrekkelig rent for kresne renholdere. Slemt nok benyttet vi lasermunnstykket på Dyson V15 detect Absolute for å se hvert eneste støvkorn den gikk glipp av. Om vi skal si noe positivt, gjør den poseløse designen det enket å tømme den, og man trenger hverken kjøpe poser eller filter til den. Børsten er også lett å rengjøre og har ingen større problemer med at hår fra husdyr floker seg inn i den.

Konklusjon

Dyson 360 Vis Nav er på den ene siden et avansert apparat fullt av innovative løsninger og sensorer som gjør at man får veldig høye forhåpninger. På den andre siden er den en ganske enkel robotstøvsuger som altså ikke kan moppe gulvene, og stasjonen kan ikke tømme den for støv, men bare lade den. Med tanke på at den koster like mye som Årets beste robotstøvsuger, som også mopper, må den vel være enormt effektiv på å støvsuge? Nei, i stedet får man en støvsuger som bruker dobbelt så lang tid, går tom for batteri selv i små leiligheter og ikke gir et bedre resultat. Tilbake til tegnebordet, Dyson.