Når man skulle reise bort på 90-tallet, og ville gi inntrykk av at huset ikke stod tomt, kunne man kjøpe en mekanisk timer til å sette i vegguttaket. På en 24-timers skala kunne man plotte inn når den skulle være på eller av, og så koblet man inn en gulvlampe i uttaket. Vips, så ble lyset tent om kvelden og slått av ved leggetid, slik at alle trodde man var hjemme.

Hvorfor bør man ha en kontakt som er koblet til nettet?

Det virker jo som man løste problemet for 30 år siden, så hvorfor i all verden vil man ha kontakter som er koblet til nettet og har apper for mobilen? Det er vel bare å rote det til – teknikk for teknikkens skyld?

Men det er det ikke. En såkalt smartplugg, en kontakt som er koblet til nettet, eller hva man skal kalle det for, er jo ikke bare en dum timer. Den er en del av det smarte hjemmet, og kan både fjernstyres, programmeres og reagere på det som skjer.

Foruten å slå av og på lamper og kaffetraktere kan man derfor med fordel koble inn vifter, elementer og luftfuktere. De kan aktiveres fra et termometer eller hygrometer når det er på tide å sette i gang med jobben.

En smartplugg er til og med perfekt for vekstbelysning som kan slås av og på i samspill med solen. Dette kan også være perfekt for juletrebelysningen så den ikke står på hele natten.

Det er fint å kunne slå av apparater som står og drar strøm i smug, uten at man hele tiden må huske å slå dem på og av. Eldre hjemmekinoanlegg er et bra eksempel på apparater som neppe trenger å stå på døgnet rundt, hele uken.

Det samme gjelder når man skal reise bort; da er det lite bortsett fra kjøleskap og fryser som faktisk må være på. Det må i så fall være internettruteren, da. Fjernstyring er nemlig også et bra eksempel på hvorfor apparatene bør være koblet til nettet. Vi har nok alle vært ute for dingser som har låst seg når man er borte, og det eneste de trenger, er en omstart. Et par trykk på mobilen fra feriestedet, og det er fikset.

 

En smartplugg er også bra for alt vi trenger å lade. Det finnes noen som ser til at den elektriske tannkosten og nettbrettet bare får strøm når de trenger å lades, i stedet for å stå på hele tiden. Store strømkrevende ladinger som på en el-sparkesykkel kan med fordel også kobles til en timer som gjør at ladingen skjer når strømmen er billigst.

Does it Matter?

I denne testen kunne vi hatt med 15 produkter av ulike merker. Men vi tror at de fleste, som vi, er litt leie av å måtte ha 15 ulike apper på mobilen for å styre individuelle dingser. Her kommer den nye standarden Matter inn, som gjør at alle produsenters produkter kan snakke med hverandre. Og alle kan styres fra Google Home, Apple Hjem, Samsung SmartThings, eller det økosystemet man foretrekker. De er dermed også mer eller mindre kompatible med alle stemmeassistenter.

Alle produktene i denne testen har tatt dette første steget til kompatibilitet, men de bruker fortsatt ulike protokoller for å kommunisere. Det kan innebære at man tross alt trenger en hub av produsentens merke. Et av produktene har også tatt steg to, og støtter protokollen Thread, som er fremtiden.

Man må imidlertid fortsatt ha en såkalt Thread Border Router, men det finnes mengder av slike, og mange av oss har allerede en uten å vite det. Eksempler er nemlig Apple TV 4K eller en nyere HomePod, en Samsung SmartThings Hub v3, Echo Show 8 eller Echo 4gen, alternativt Nest Hub 2gen, Nest Hub Max eller Nest Wifi Pro.

I fremtidige tester av smarte hjem-produkter ser vi frem til at alt kommuniserer med Matter via Thread, og at vi kan hoppe over kompatibilitetslinjen i faktaboksen fordi alt fungerer sammen. Vi håper at det ikke er en utopi.