EQ900 er Siemens nye toppteknologiske flaggskip. Den bygger videre på egenskapene som sikret EQ700 fem stjerner og seieren i vår siste stortest av helautomatiske espressomaskiner. Vinneroppskriften den gang var god kaffekvalitet, design, nyttige funksjoner og brukervennlighet.
Siemens selger fortsatt EQ700, så den nye og dyrere maskinen er nødt til å ha noen seriøse trumfkort i ermet. Og det har den!
Designen har gått fra fin til fantastisk. Vanntanken er nå elegant integrert og dekket av børstet metall, som gir et enda skarpere utseende.
Touchskjermen er blitt større, og man kan nå skreddersy enda flere aspekter av kaffen. Kontakttid, styrke, malingsgrad og temperatur er bare toppen av isfjellet.
EQ900 byr ikke bare på to bønnebeholdere, men også to kverner! Det er en dyr løsning som sørger for at for eksempel koffeinfri og vanlige bønner ikke krysskontaminerer hverandre når man skifter mellom beholderne. Maskiner med flere bønnebeholdere har alltid denne utfordringen, så to kverner er litt av en luksusløsning.
Den bruker 48 sekunder på å slås på og skylle gjennom før den er klar.
Stor, men sløv skjerm
Siemens EQ900 møter deg med en 6,8 tommers touchskjerm og seks touchknapper. Klart den største skjermen i denne testen! Knappene brukes til å slå på og av maskinen, finne frem lagrede oppskrifter, innstillinger og rengjøringsinfo. Det er også dedikerte knapper til tilberedning av en eller to kopper samtidig, og til å skifte mellom de to typene av hjemskjerm, kalt Comfort og Barista.
Både skjermen og knappene er trege. Selve oppløsningen er grei, og bildene feiler det ingen ting. Men maskinen er en utfordring om morgenen når man ikke er helt sikker på om man har truffet på-knappen ordentlig. Det gir ingen premium-fornemmelse å bruke skjermen. På tross av det overgår skjermen fra Siemens konkurrentene fra Sage, Jura og Delonghi, mest fordi den store skjermen gjør det vanskelig å treffe helt feil. Halvdårlige skjermer er dessverre normalt, selv i dette prissjiktet.
Maskinen har tre overordnede menyer til kaffeoppskrifter: Profiles, Classics og coffeeWorld. Den første er til dine personlige oppskrifter. Classics og coffeeWorld inneholder begge forskjellige kjente og mindre kjente kaffetyper. De er ikke så logisk inndelt som man kunne tro. En enkel latte er slett ikke å finne på skjermen. Vil man ha den, må man tilføye den i appen.
Hvor vanskelig skal det være?
Hvordan EQ900 tilbereder kaffen, avhenger av om maskinen er satt til Comfort eller Barista. Forskjellen er mengden av valgmuligheter man blir møtt av.
Med Barista-innstillingen er det nesten ingen grenser for hva man kan gjøre med kaffen. På hver eneste oppskrift kan man endre styrken, størrelse i milliliter, melkeratio, kvernens innstilling, kontakttiden og temperaturen. Alt sammen relevante variabler som påvirker kaffens smak og tekstur.
Styrken styrer hvor mye kaffe som doseres. Velger man mer enn 5/9, kverner og doserer maskinen to skudd espresso i samme kopp. Kontakttiden kontrollerer hvor lang tid vann og kaffe er i kontakt. Mer tid er lik med mer smak, opp til et visst punkt. Det samme kan sies om temperaturen, som man kan stille inn mellom 90 og 98°C. Det må som regel skrues helt opp for kontakttid og temperatur når man brygger lysristede bønner, som er vanskeligere å ekstrahere. Omvendt kan det gjøre kaffen bitter hvis man bruker mørkere bønner.
Konsulterer man innstillingene i EQ900, kan man justere kaffen helt ned i detaljer. Som hvor lang tid maskinen venter mellom å dosere kaffe og melk, når den brygger en macchiato. Jo lenger pause, jo ”penere” og mer lagdelt er resultatet. Hvis det altså er viktig for deg. Man kan også velge om melk eller kaffe kommer først. Man har virkelig makt over kaffen med en EQ900.
Det er langt flere innstillinger enn man har adgang til hos Sage eller Jura. Delonghi Maestosa er tett på, men må ha finjusteringer som for eksempel ”ventetiden” i macchiato-bryggingen.
Velger man derimot Comfort, blir maskinen straks langt mer overskuelig. Man har adgang til de samme oppskriftene som alltid, men det er langt færre ting man kan endre i dem.
Appen mangler den viktigste egenskapen
En velfungerende app er et must i denne prisklassen, og med EQ900 er det nesten ikke noe man ikke kan kontrollere fra mobilen.
Siemens’ espressomaskiner bruker Home Connect-appen. Wifi-forbindelsen mellom app og maskin er til tider ustabil, men når man er tilkoblet har man adgang til stort sett alle funksjoner og innstillinger. Man kan stille inn kaffen like presist som hvis man brukte skjermen. Statistikk og bruksanvisninger er også samlet her, som er praktisk.
En smart egenskap er at man kan brygge kaffen fra sengekanten, hvis man setter en kopp klar kvelden før. Man kan nemlig velge bort at maskinen skylles gjennom med varmt vann når man slår den på. Melk klarer den imidlertid ikke, da den naturligvis ikke kan stå ute natten over.
Home Connect er ikke bygget utelukkende til Siemens’ espressomaskiner, men den overgår stadig funksjonaliteten og brukervennligheten av tilsvarende apper fra Jura og Delonghi.
Appen har imidlertid en stor ulempe. Man kan ikke automatisere noe som helst. Man kan sette opp Home Connect til å virke med Amazon Alexa og Google Homes stemmestyring, men utover det må man alltid bruke mobilen når man vil endre noe. Man kan altså ikke forprogrammere maskinen og koppvarmeren til å slå seg på 10 minutter før man våkner, noe som etter min mening er viktigere enn å kunne styre alt fra mobilen. Man kan dessverre heller ikke opprette en snarvei til Apple Home eller tilsvarende Android-apper.
Maskinene fra Jura og Delonghi har akkurat samme utfordring. Jura kan ikke engang slås på fra appen. Bare Sage The Oracle Touch (som ikke engang har en app) kan man programmere til å slå seg på automatisk på et gitt tidspunkt.
Tynn espresso
Uansett hvordan man stiller inn EQ900, har maskinen en fundamental utfordring. Kvernen. Den kan ikke male kaffen spesielt fint.
Det betyr i korte trekk at man er nødt til å presse mer vann gjennom bønnene for å oppnå en balansert smak. Det går ut over teksturen og intensiteten.
Med bønnene fra Kaffedepartementet er kaffen mindre søt og aromatisk enn den pleier, uansett hvilke innstillinger jeg forsøker meg med. Når EQ900 er innstilt optimalt, brygger den en vennlig espresso, som imidlertid mangler mye saft og kraft. Jeg kan fortsatt smake notene av sjokolade og appelsinskall, men syren er ute av balanse, og teksturen er veldig utvannet. Man får en fin kopp kaffe, men jeg vet at det er mer smak i bønnene, enn EQ900 gir meg.
Med bønnene fra Lavazza er smaken veldig tynn og fjernt fra espresso, selv med maskinen innstilt til maksimal styrke og kontakttid.
Siemens tilbyr å innstille bønnene for deg med den såkalte BeanAdapt. De foreslåtte innstillingene treffer en god balanse, men det gjør ikke underverker for smaken.
I smakstesten er kaffen fra Siemens EQ900 klart testens bunntrakter – både for ren espresso, americano og cappuccino. Den lager ikke dårlig kaffe, men den er et solid nivå under konkurrentene når det gjelder selve kaffekvaliteten. Smaksmessig kan den heller ikke hamle opp med den halvparten så dyre Delonghi Eletta Explore vi testet i vår. Utover det bruker EQ900 ca. 101 sekunder på å brygge en latte, noe som er langsommere enn de øvrige maskinene i gruppetesten.
Holdbart melkeskum
EQ900 lager en nesten knasende mousse på toppen av cappuccinoen, men har som de fleste andre helautomatiske maskiner problemer med den unike, silkemyke melken som kreves til en skikkelig latte. I denne gruppetesten er det bare Sage som mestrer kunsten. Skummet fra EQ900 holder til gjengjeld lenger enn fra Jura Z10 og Delonghi Maestosa. Både Maestosa og EQ900 kan lage to kopper med melk samtidig, noe Jura Z10 ikke klarer.
Det er ikke en dedikert innstilling til melketeksturen, og man kan bare velge mellom varm melk og melkeskum i oppskriftene. Det er heller ikke alltid lett å se hvordan man velger mengden melk. Til cappuccino er melken beskrevet som en ‘ratio’. Jeg blir da i tvil om jeg også endrer på kaffen når jeg skifter koppstørrelse eller melkeratio.
Jeg vil mye heller stille inn det perfekte skuddet espresso og så velge separat hvor mye melk som skal på toppen. Det er akkurat slik det foregår når man innstiller Jura Z10, og det fungerer langt bedre.
Konklusjon
Siemens EQ900 er et slaraffenland av teknologi og nerdete tilpasningsmuligheter. Selv om skjermen er langsom, er den fortsatt et nivå over de andre helautomatiske maskinene i testen. EQ900 er veldig lett å leve med hver dag. Dessverre er den største utfordring noe så fundamentalt som kaffekvaliteten. Den lager en tynn espresso og får ikke den ultimate smaken ut av bønnene. Det er spennende å eksperimentere med de mange innstillingene, men det føles raskt meningsløst når kaffen ikke lever opp til bønnene.
Også i denne testen:
Jura Z10
Den konservative tilgangen til espresso er kanskje den beste
Jura Z10 byr på luksus og kvalitet. Det gjelder både byggekvaliteten og espressoen. Utstyrslisten er kortere enn hos andre maskiner i dette prissjiktet, men Z10 byr på velkjente tradisjoner fremfor det nyeste nye.
Sage The Oracle Touch
Den enkleste veien til tradisjonell espresso
Sage forsøker å gjøre ekte, gammeldags espresso enkelt. Det gjør testens helautomatiske espressomaskiner også, men i motsetning til dem nekter Sage The Oracle Touch å gå på kompromiss med styrken, teksturen og smaken av klassisk espresso.
Delonghi Maestosa
Kan alt, men hører den til på et kjøkken?
Maestosa kan tilsynelatende by på deilig espresso og masser av utstyr, men man får en snikende følelse av at den hører hjemme på kontoret, ikke på kjøkkenet.
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser