Første maskin i eget navn fra stordistributøren Witt byr på både luksus, masser av egenskaper og en helt unik tilgang til brukeropplevelsen. Faktisk minner maskinen, som bare bærer navnet Witt Premium Espresso, mer om en gaming-maskin hvor det forventes at du selv kan programmere deg litt til de ønskede resultatene, uten å bli holdt i hånden.

Maskinen, som kanskje også har butikker og konferanser som målgruppe, gir uendelig mange muligheter for tilpasning, og tar designinspirasjon fra de dyreste espressomaskinene i bransjen. Melkekannen er en flott glassylinder, og lokket er behagelig tungt. Et par lekre detaljer man gjenkjenner fra Jura espressomaskiner.

Prisen er også en del høyere enn de andre maskinene i denne gruppetesten, men Witt Premium er fortsatt flere tusen kroner under for eksempel Jura Z10.

Utenpå får du også, helt utradisjonelt, et RGB-lys som du selv kan innstille til akkurat den kraftige neonfargen du ønsker.

Brukeropplevelse

Witt Premium Espresso har umiddelbart en sober meny hvor man presenteres for de innebygde kaffeoppskriftene på en pen skjerm med god respons. Skjermen vitner om at Witt Premium er en dyrere maskin enn de andre i gruppetesten. Den er rett og slett mer responsiv, større og har langt bedre oppløsning.

Når man klikker på en oppskrift, får man den presise sammensetningen av variabler presentert, akkurat som på Philips, men langt mer detaljert. Det minner om mulighetene på Siemens EQ900. Man kan endre alt fra mengden av kvernet kaffe, pre-infusjons tid, endelig kaffemengde, ekstraksjonsmengde og temperatur. Den lagrer imidlertid ikke valgene dine, noe som raskt leder deg til en bakenforliggende meny hvor vanviddet begynner.

Kaffeoppskriftene er inndelt i sekvenser, og man «trekker» de forskjellige handlingene (som «kaffe» og «varm melk») inn i en femdelt step-by-step-sekvens. Det minner litt om spill som skal lære barn å tenke som programmerere, og lære dem å velge en handling av gangen inntil målet er nådd korrekt.

Denne måten å innstille oppskrifter på er både svært detaljert, gjennomsiktig og frustrerende. Man er aldri i tvil om hva man stiller inn maskinen til, men det tar tid å få overblikk og endre små detaljer. Og hvis man skifter bønner ofte, må man skifte rundt på innstillingene en del. Hver oppskrift må innstilles individuelt. Ikke bare å skru temperaturen opp ett sted.

Resten av menyen er like kompleks. Noen steder går teksten utover skjermen, og det er derfor umulig å lese hva som står der. For eksempel må du velge om «Making Mode» skal innstilles til «Adjustable in produ…», «Adjustable before p…» eller «Volume not adjusta…». Helt umulig å finne rundt i.

Maskinen forteller heller ikke hva i all verden Ecomode 1 eller 2 dekker over. Men du kan slå dem på og av. Jeg fant heller aldri ut av hva Grinding Index betød, og hvorvidt innstillingen 1.0 var den beste. Man får inntrykk av at maskinen er utviklet til profesjonelle som skal by kunder på kaffe i en travel butikk, og som har overskudd til å sette alt opp akkurat som de skal bruke det hver gang.

Dessuten har maskinen et par underlige begrensninger, som at man absolutt ikke kan slukke det fargede LED-lyset når maskinen er slått av. Ikke med mindre man bruker hovedbryteren bak på maskinen. Det gir fin mening i et show room, men er dumt på et kjøkken. Dessuten kan man godt slå av lyset når maskinen er påslått, men så slår den selv det på når maskinen slås av. Veldig merkelig.

Espressokvalitet

Witt Premium byr på en keramisk kvern, som ikke er å foretrekke sammenlignet med en av metall. Den kverner ikke spesielt fint, og er litt vanskelig å stille inn. Det må nemlig gjøres etter at man har klikket på en oppskrift, men før man starter den. På tross av dette slår den imidlertid både maskinen fra Philips (som også har keramisk kvern) og fra Aiviq (som byr på metallkvern). Kaffen fra Witt smaker mer intenst og interessant, med en behagelig syre. Teksturen er også utmerket.

Med de dyre bønnene var smaken frisk, søt og behagelig, og det var ingen uønsket bitterhet å spore. Teksturen var behagelig, selv om den fortsatt var tynnere hos DeLonghi. De billige bønnene smakte behagelig og uten den bitre askesmaken som Philips klarte å frembringe.

Vi er fortsatt et langt stykke fra DeLonghis espressokvalitet, men Witt tar andreplassen selv om forskjellen på Witt og Aiviq var liten.

Fantastisk melk

Witt overrasker positivt på melkefronten. Melken fra fullautomatiske espressomaskiner er typisk en akilleshæl, men både cappuccino og latte har en kremet tekstur som gjør at kaffen smaker av mer enn bare espresso med varm melk og skum på toppen. Det var imidlertid ikke den store forskjellen på de to oppskriftene, men de presise kaffeinnstillingene gjør at man selv kan tilføye eller fjerne skummengden etter forgodtbefinnende.

Witt klarer å elevere melken og gjøre kaffeopplevelsen litt ekstra luksuriøs. Dette blir bare bedre av at melkebeholderen er både pen og følger med gratis. De andre maskinene i gruppetesten kan ikke levere melk på dette nivået, og Witt lager uten tvil den mest kremede og luksuriøse melken.

Konklusjon

Witt tilbyr virkelig mye luksus, og gaming-maskin-tilgangen er helt sin egen. Espressoen smaker deilig på tross av den keramiske kvernen, men er heller ikke overveldende. Selve menyen må man virkelig venne seg til, og innstillingene av oppskrifter er ikke nødvendigvis en dårlig tilgang, men krever litt overskudd å sette seg inn i.

Resten av menyen er imidlertid slett ikke pedagogisk nok, og visse elementer er rett og slett uforståelige. Man kan lett bli veldig, veldig glad i Witt Premium Espresso, men man må være innstilt på en læringskurve.

Også i denne testen: