Danske Aiviq er et relativt nytt selskap som spesialiserer seg på de mest populære kjøkkenmaskinene. Blant airfryers og kapselmaskiner finner vi også den ytterst prisvennlige Aiviq AEM-101S espressomaskin, som tilbyr egenskaper man normalt bare finner på langt mer påkostede maskiner. Det er en maskin som vil gi deg det hele til halv pris.

Designet med den store, fremtredende 7”-skjermen minner også om den dyrere modellen fra Witt. Du får i tillegg et lekkert varmt stemningslys når kaffen brygges.

Selve konstruksjonen er av plast, og den ser klart mest eksklusiv ut på avstand. Det følger ingen melkebeholder med, men bare et rør som kan stikkes direkte ned i melkekartongen. En helt fin løsning, selv om yttersiden av røret må tørkes av etter bruk. Innersiden kan maskinen selv rense med varmt vann, selv om det også er klokt å gi den en tur med oppvaskmiddel en gang imellom.

Maskinen er blant de vanskeligere å rengjøre, og det er ikke enkelt å tømme dryppbakken eller kaffegrumset uten å søle på kjøkkenbordet. Vanntanken har også en spesiell form, og med sin plassering bak maskinen er den heller ikke enkel å fjerne. Her foretrekker vi de typene som Philips og DeLonghi bruker, som kan «glides» ut foran på maskinen.

Av kaffeegenskaper kan nevnes presis temperaturkontroll (i 5-graders intervaller) samt mulighet for å tilpasse den presise mengden av kaffe (i gram), vann (i milliliter), melk og melkeskum. Kort sagt nesten alt man kan ønske å modifisere i oppskriften. Og i de korrekte termer, uten å måtte velge mellom en til fem kaffebønner, uten å vite hvor mye kaffe det refererer til.

Windows 95-brukeropplevelse

Det absolutt mest bemerkelsesverdige ved espressomaskinen fra Aiviq er menyen og brukergrensesnittet generelt. Den ligner noe som er laget i Windows 95. På en eller annen måte ville det være vanvittig sjarmerende hvis det var med vilje. Men det er nok mer sannsynlig at en fabrikk østover har programmert det, og ikke en nostalgisk grafisk designer.

Generelt bærer maskinen preg av en funksjon-over-form-tilgang, noe som også gjør at selve skjermen er grynet og uklar i sine bilder som få andre skjermer fra dette årtusen. Til gjengjeld er den lett å manøvrere rundt i, og menyen snakker bestemt ikke nedsettende til deg. Den er heller ikke ulogisk, bare litt trist å se på. Inntil man slår den av, kommer systemet med en karakteristisk 90-talls pipelyd ved hvert eneste trykk.

Når man først har vent seg til denne stilen, er det ganske lett å navigere. Alle innebygde oppskrifter kan endres detaljert, og den nesten kommersielle adgangen til grensesnittet gjør det svært åpenlyst hvordan den skal innstilles. Den skifter litt mellom å bruke sekunder og metriske enheter. Kaffemengde (altså mengden av kvernede bønner) måles i gram, den ferdige mengden brygget kaffe måles i milliliter, og melkemengden (skum og varm melk innstilles separat) oppgjøres i sekunder.

Disse innstillingene er enkle å justere, og man får faktisk inntrykket av at mye som gjøres for å få menyer til å virke lekre og oversiktlige, egentlig har den motsatte effekten. På lang sikt kan denne utrolig enkle tilgangen kanskje bli virkelig sjarmerende.

Det er ingen av knapp på maskinen; det gjøres via skjermen, noe man må venne seg til. Når man skal slå den på igjen, klikker man bare på touchskjermen. Der er en av-bryter bak på maskinen hvis man ikke er interessert i denne dvalemodusen.

Espressokvalitet

Kaffen fra Aiviq er velbalansert og velsmakende, men mangler virkelig tekstur og litt trøkk i smaken. Mest av alt er espressoen litt tynnere enn ønsket. Den er et stykke bak maskinen fra DeLonghi, både på smak og tekstur, men litt bedre enn maskinen fra Philips. På tross av at Aiviq bruker en metallkvern, blir den også slått av maskinen fra Witt, selv om dens kvern er keramisk, og derfor burde prestere dårligere. Espressoen fra Aiviq er rett og slett litt kjedelig.

De dyre bønnene smaker lekkert og friskt, men det er litt mindre spennende syre og en litt bitrere ettersmak enn man kunne håpe. Det ville være fint å kunne innstille temperaturen i hele grader i stedet for bare i intervaller på 5 grader.

De billige bønnene var langt mer velsmakende enn i Philips-maskinen, og vi slipper den ubehagelige, brente smaken. Bønnene er fortsatt litt kjedelige i seg selv, men smaken er ikke spesielt dårlig, og teksturen er fin. I en cappuccino kan det nok gå an. Drikker man utelukkende kaffe med melk, vil kvalitetsforskjellen mellom Aiviq og Witt ikke være så bemerkelsesverdig.

Melkekvalitet

Aiviq kan lage den pene lagdelingen som noen ønsker i sin kaffe med melk, og man velger selv akkurat hvor mange sekunder varm melk og varmt skum man ønsker. Det kan justeres midt i oppskriften, en praktisk egenskap så man slipper å annullere hele ordren hvis man kommer til å ta en litt for liten kopp fra skapet.

Der er imidlertid bare to innstillinger: skum eller varm melk. Det betyr at man ikke velge noe imellom. Skummet er tykt og sprøtt mer enn kremet. Standardoppskriften på en latte blir derfor en litt kjedelig omgang med varm melk og kaffe med et lite lag skum på toppen. Det er ikke mye verre enn maskinen fra Philips, men ikke fullt så godt som maskinen fra DeLonghi, og et stykke under Witt, som er testens beste.

Konklusjon

Aiviq AEM-101S er en merkelig maskin som likevel klarer å tilby langt flere egenskaper enn vi er vant til å se i prisklassen. På tross av den litt dårlige brukeropplevelsen er den lett å bruke og innstille. Kaffekvaliteten er på nivå med andre i prisklassen, men melkekvaliteten halter litt bak. Konstruksjonen er billig, og man må klare seg uten melkebeholder.

Også i denne testen: