Ikke for dyrt og ikke for billig. Mellomprissjiktet er ofte der de fleste leter etter nytt utstyr. Ingen vil ha det billigste av det billigste, og man vil samtidig gjerne unngå å betale for marketing i stedet for kvalitet. Espressomaskiner er dyre, og mellomprisleiet er her representert av tre maskiner med en pris på 9000–11 000 kroner samt en enkelt avstikker som koster 19 000 kroner.

For den prisen får du typisk en automatisk melkeskummer, over et dusin innebygde oppskrifter og muligheten for å endre i disse oppskriftene slik at du kan skreddersy morgenkaffen som du vil. Flere maskiner har også profiler, slik at du og din partner kan ha hver sin ideelle cappuccino. Wi-Fi og apper hører til den dyrere klassen.

Maskinene i testen

Philips Series 5500 er den nye, dyreste espressomaskinen fra det nederlandske merket som fortsatt er relativt billig med en pris på 9000 kroner. Den har 20 innebygde oppskrifter og kommer med et såkalt ”SilentBrew”-system. Støyen er ofte det største irritasjonsmomentet ved espresso, men her er en mer morgenvennlig opplevelse. Maskinen byr også på en stilren design som kler de fleste kjøkkener.

DeLonghi har naturligvis en (les: mange) maskiner til enhver prisklasse, og i denne omgang tester vi Dinamica Plus, som ikke er helt ny, men byr på den velkjente kvaliteten som gjør DeLonghi så populære innenfor fullautomatiske espressomaskiner. Den koster 10 500 kroner.

Danske Aiviq er nye på markedet, og deres espressomaskin, Aiviq AEM-101S, ser både større og mer luksuriøs ut enn maskinene fra Philips og DeLonghi. En stor skjerm troner frem, og størrelsen gjør at den ikke kan gjemmes vekk. Maskinen byr på en svært unik brukeropplevelse og prøver å skape luksus-feeling til en meget lav pris, nemlig 11 000 kroner.

Første espressomaskin i eget navn fra storeksportøren Witt heter passende Witt Premium Espresso. Den representerer i denne testen toppen av mellomprissjiktet, og er en stor maskin hvor egenskapene minner mye om dem man finner i de dyreste maskinene på markedet. Designen minner om det fra Aiviq, hvor skjermen er i fokus, og størrelsen gjør at den skiller seg ut på kjøkkenet. På maskinen finner man lekre detaljer som et tungt glasslokk og en flott melkebeholder.

Kaffebønnene i testen

Som vanlig testes det med to typer bønner. En dyr, sjelden bønne, og en billig og veldig utbredt.

I dette tilfellet er den billige bønnen Lavazza Caffè Crema Classico: en veldig mørkristet supermarkedskaffe som kan kjøpes for omkring 210 kroner kiloen. Den er en blanding av Arabica og Robusta fra Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia.

Ikke den mest interessante bønnen, viste det seg, men en god utfordring for maskinene, som med denne bønnen skal forsøke å minimere den uønskede bitre bismaken og få det meste ut av den prisvennlige kaffen.

Den dyre bønnen stammer fra Riccos i København. Kaffen heter Bitches Brew, og er en mer moderne mellomristet Arabica fra Etiopia, nærmere bestemt Yirgacheffe-området. En kaffe som har gjennomgått en såkalt ”vasket”-prosess som fjerner hele kaffefrukten før tørking. Det gir en veldig gjennomsiktig smak, hvor de fine, lyse smaksnotene bevares. Den koster 490 kroner kiloen.

Maskinene testes og sammenlignes på bakgrunn av smak og brukervennlighet. I mellomprisleiet er det stor forskjell på hvordan produsentene prioriterer features, byggekvalitet, brukeropplevelse, design og kaffekvalitet. Vurderingen skjer på bakgrunn av et helhetsinntrykk, hvor kaffekvalitet og brukervennlighet veier tyngst.