Chef Matteo Crosta 16” er en gassdrevet pizzaovn, som har den elektriske vrien at hele pizzasteinen dreier rundt slik at du får en jevnere varmefordeling. Både når du steker pizza og varmer opp steinen. Det er en del produsenter der ute som bruker denne teknologien, og de uten anbefaler typisk at man roterer pizzaen manuelt mens den steker. På papiret virker det altså som en god idé med en roterende stein.

Gass er en optimal varmekilde til en pizzaovn. Den varmes raskt opp, kan nå temperaturer på over 400 °C, og gassdrevne pizzaovner er typisk de billigste på markedet. Temperaturen er likevel lett å justere, noe som ikke kan sies om vedfyrte ovner. I tillegg får du litt levende ild, noe som gir poeng på sjarmkontoen en sensommerkveld.

Chef Matteo Crosta burde derfor representere en slags gyllen middelvei mellom el og tre i pizzaovnssegmentet, men det gjør den dessverre ikke helt.

Feil i konstruksjonen

Selve ovnen føles passende tung og hard ved utpakkingen. Dessverre hadde testovnen et par mangler. Gasstenneren virket rett og slett ikke, så en fyrstikk var nødvendig for å få gassen til å fungere. Det fulgte også med en forlengelsespinne hvis det ble nødvendig, slik at man lett kunne få fyrstikken inn bakerst i ovnen, noe vi satte pris på, men det virket også litt mistenkelig. I tillegg hører dreieskiven, som skrur opp og ned gassen, til den typen som ”klikker” inn før den kan tenne. Den hadde dessverre for vane å slippe igjen når man justerte gassen, og dermed slukket ovnen. Her virker det som et passende sted å nevne at ovnen har fem års garanti.

Disse manglene var ikke nok til å sette en stopper for testen, men det setter unektelig ovnens kvalitet i et dårlig lys.

Halvveis brent pizza

Ovnen er enkel å betjene. Tenn gassen og vent på at den varmer seg opp. Det tar ca. 10 minutter på fullt bluss før den når mellom 420–450 °C. Det er ikke noe termometer på ovnen, så et infrarødt termometer er essensielt for å få en god temperatur. Den elektriske motoren drives av to D-batterier, og funksjonen slås på via en knapp på siden.

Pizzasteinen er rund, og det er viktig at man får pizzaen presist inn midt i ovnen. Det er veldig rotete hvis man mister litt av deigen i sprekken mens steinen dreier rundt.

Når pizzaen er inne, dreier den langsomt rundt i de ca. 1–3 minuttene som steketiden typisk tar.

Ovnen klarer dessverre ikke å spre varmen likt. Det resulterer i en pizza som ofte er brent på den ene siden. Spesielt toppen av pizzaen har det med å bli raskt forkullet på den ene halvdelen. Det er spesielt et problem hvis deigen steker litt langsommere enn forventet. Normalt gir man den bare litt lengre tid i ovnen, men med Chef Matteo Crosta risikerer man lett å svi ingrediensene på toppen.

Hvis man ønsker et ensartet resultat, gir det mer mening å rotere pizzaen manuelt hvert halve minutt (enten med en pizzaspade eller en stor palettkniv), og holde øye med at den ikke kommer for tett på ilden i for lang tid av gangen. Noe som gjør den roterende pizzasteinen ganske overflødig.

Man kan fint få en velbakt pizza ut av ovnen, men man må være våken og lære ovnen godt å kjenne først. De beste resultatene kommer ved ca. 430 °C , og når man ofte tar pizzaen ut av ovnen og sjekker hvor langt den er kommet. Det hjelper også å velge toppinger som ikke tar skade av noen sorte flekker. Som paprika eller poteter.

Konklusjon

Gass er generelt en veldig god varmekilde til pizzaovner, men Chef Matteo Crosta yter den ikke rettferdighet. Selv om den raskere kommer opp i temperatur enn de to andre pizzaovnene i gruppetesten (samt oppnår en høyere temperatur enn Ninja Woodfire), er den ustabile varmen, den meningsløse roterende pizzasteinen og umiddelbart mangelfulle byggekvaliteten nok til å eliminere de fleste av fordelene.

Også i denne testen: