: Q Acoustics 1050i

Av de mange gulvhøyttalerne som finnes til fem tusen kroner, er få av dem så robust bygget som 1050i fra engelske Q Acoustics, med en tillitsvekkende vekt på 18 kg per høyttaler.

Elementenes D’Appolito-konstellasjon, med en mellomtonebass over og under diskantelementet, sørger for en god horisontal spredning av lyden. Dette gir et godt stereobilde selv uten nøysom posisjonering av høyttalerne. Q Acoustics har også tenkt på at en del av oss ønsker å plassere høyttalerne ganske nært bakveggen, derfor peker bassrefleksporten på 1050i fremover i stedet for bakover. Dette gjør at litt mindre bass reflekteres via veggen og skaper problemer.

Mest overrasket blir vi imidlertid når musikken går på. For, via den absolutt glimrende CD-spilleren CD5x og forsterkeren XS fra Naim, lar vi oss imponere over hvor stor del av lydbildet som bevares når det kommer ut av Q Acoustics 1050i. Lyden fra et stort flygel er godt balansert, og lydbildet er storvokst nok til å gi inntrykk av at det står i en stor konsertsal. Basstonene har god kropp, og overgangen fra mellomtone til diskant oppleves som sømløs, slik at attakket i anslagene henger godt i hop med overtonene. Bare vær oppmerksom på at lydbildet er litt mørkt, da diskantområdet er noe tilbakeholdent. På en måte kan dette faktisk gi et ekstra snev av realisme, da det er overraskende lite ”diskant” å høre fra ekte instrumenter spilt i virkeligheten. Med en del produksjoner oppleves det imidlertid som en svakhet, selv om vi stort sett føler at det aller viktigste er på plass hos 1050i for å gi gode musikkopplevelser.

Positivt er det også at høyttalerne har en evne til å spille høyt, og med mye bass som låter bra. Sett på litt tøff musikk, og koble til en kraftigere forsterker enn Naims 60-watter, som f.eks. NAD 375BEE til 10 000 kroner. Det er imponerende mye sprut og driv i Q Acoustic-høyttalerne når det spilles opp til fest med tekno og hiphop. Bassrytmene slår hardt og fyldig, og høyttalerne tåler juling. Det hjelper også at de har en følsomhet på 92 dB med én watt inn, slik at selv en svakere forsterker kan brukes. Men det er mye kulere med en kraftig sak, slik at kontrollen på lydbildet er bedre.

Apropos kontroll, er dette imidlertid noe av høyttalernes svakhet. De mister fokus når mye skjer på én gang. Et hardt trommeslag gjør at man ikke får veldig tydelig med seg hva de andre musikerne driver med i nøyaktig det øyeblikket, da høyttalerne er litt ustabile. Lydbildet blir fort litt rotete. Det er også en liten ”pukkel” i overgangen fra øvre bass til nedre mellomtone, som gjør at dype mannsrøster lett kan låte litt hult ved enkelte toner. Prisen tatt i betraktning er likevel dette et særdeles spennende valg.

Konklusjon
Q Acoustics 1050i er et rimelig høyttalervalg for de som ønsker et storslått lydbilde med masse energi og driv. De er lette å drive, og de krever ikke nennsom plassering for å spille bra. Populærmusikk låter rytmisk og tøft, og høyttalerne vil fungere ypperlig i hjemmekinoen! Samtidig er den tonale balansen god nok til å gjengi akustisk musikk troverdig nok.

Svakhetene består i et litt rotete lydbilde når for mye foregår, oppløsningen i overtoneområdet er ikke all verden (klangbalansen er litt mørk), og det er en liten pukkel i øvre bass som maskerer for enkelte bassinstrumenter som dype mannsrøster, tubaer og kontrabasser. Med dette forbeholdet har vi ingen problemer med å anbefale disse særdeles lekne og spenstige høyttalerne.