: PMC fact.8

PMC fact.8 ser ut som en helt vanlig høyttaler. Den ser slett ikke spesiell ut der den står i sitt boksete kabinett med to sedvanlige 5,5-tommers basselementer. Lite ved disse høyttalerne røper at de koster over 46 000 kroner. Det er imidlertid på innsiden at teknologien sitter. For selv om SONOMEX-diskant fra SEAS, PMCs egne håndbygde basselementer og et avansert delefilter alene sørger for at prislappen blir høy, er det transmisjonslinjen på innsiden av kabinettet som gjør dette til en spennende konstruksjon.

Kompakt høyttaler med store ambisjoner
PMC fact.8 er ingen stor høyttaler sett i forhold til sine ambisjoner. For med en bassrespons som strekker seg til 28 Hz er det klart at PMC med disse satser på å konkurrere mot vesentlig større saker. I denne prisklassen er for eksempel Dynaudio Focus 360 en sterk konkurrent. Denne er en mye større konstruksjon, men strekker seg likevel ikke like dypt – ”bare” 31 Hz. Det er imidlertid mye å forlange at PMC-høyttalerne skal banke disse, da Focus 360 (gitt nok forsterkerkraft) banker løs med et massivt lydbilde med stort dynamikkområde og en ekstrem oppløsning og definisjon.

Det PMC-høyttalerne har som sin fordel, er at de temmelig kompakte kabinettene er langt mer plasseringsvennlige enn Dynaudioene (de kan stå ganske nært bakveggen), og vi vil tro at det er bedre odds for at fruen i huset vil tillate å ha dem i stua. Nærmeste konkurrent i så måte blir nok Audiovector S3 Avantgarde, som til 45 000 kroner går omtrent like dypt i bassen og har enda mer kompakte kabinetter.

Transmisjonslinje
PMC fact.8 er som nevnt en transmisjonslinjehøyttaler. En transmisjonslinje er en kanal som går fra baksiden av basselementene og som slynger seg et par ganger inne i kabinettet, før den til slutt munner ut nederst på frontplata. Formålet med kanalen er å tidsforsinke lyden som kommer fra baksiden av bassene, nøyaktig så mye at lydbølgenes fase vendes. Når de fasevendte lydbølgene sendes ut fra hullet nederst på frontplata, er de helt i fase med lydbølgene som kommer fra fremsiden av basselementene. Med andre ord blir baksiden i fase med fremsiden av membranene, noe som gir en mer effektiv bassrespons og som kan gjøre at små basselementer kan låte som større. Faktisk er fact.8 oppgitt til å strekke seg helt ned til 28 Hz, og det med en følsomhet på ganske sjenerøse 88 dB med én watt inn.

Utfordringen med en transmisjonslinje er at bare et begrenset frekvensområde kan fasevendes fullstendig ved hjelp av tidsforsinkelse (faktisk bare én eneste sinustone), fordi hver frekvens krever ulik lengde på transmisjonslinjen for å fasevendes (den skal teoretisk være nøyaktig en kvart bølgelengde). Med et par toveis-høyttalere som her, hvor basselementene også gjengir mellomtoneområdet, er det ekstremt mange kalkuleringer som skal til for å kunne lage en ulineær transmisjonslinje som er i stand til å fasevende et videre frekvensområde.

Lydkvaliteten
I testperioden har høyttalerne først og fremst blitt drevet av den integrerte Chapter Précis 250S, men også den rimeligere Hegel H200. CD-spiller er Hegel CDP4A mk2, i tillegg til at komprimert musikk fra WiMP og Spotify har blitt sendt fra pc-en, da med en ekstern digitalkonverter. Høyttalerne er merkverdig lite kravstore på plassering. Kan du få dem 1,5 meter fra bakvegg, er det bare fint. Men de fungerer også godt inntil ca. 30 cm fra veggen.

PMC fact.8 er på imponerende vis med på de vanskelige taktene i Verdis ”Requiem” (1997 Naxos, fremført av Hungarian State Opera Chorus and Orchestra, dirigert av Pier Giorgio Morandi). Når klubbene treffer trommeskinnet, runger det skikkelig i dypbassen, og høyttalerne oppleves som større enn de i virkeligheten er.

Basstemmen til Carlo Colombaro kommer godt frem, og mezzosopran Gloria Scalchi står meget godt ut fra orkesteret. Høyttalerne har en imponerende evne til å plassere instrumentene i et stort lydlandskap, spesielt dybdeperspektivet forbløffer. Det er ikke så mye at lydbildet trekkes innover mot horisonten, som at det kommer langt ut i rommet og nesten omringer oss. Spredningen er meget god, slik at stereobildet oppleves bredt og suggererende selv om du skulle sitte noe til siden for sweetspoten. Til å ha veldig boksete kabinetter har høyttalerne en imponerende evne til å frigjøre lydbildet fra disse.

Sangen ”The Years” fra Sophie Zelmanis siste plate, ”I’m the Rain”, er i kjent Zelmani-stil. Hennes søte, lavmælte stemme står i midten av et lydbilde bestående av gitar, bass, perkusjon og klokkespill. En søt sang, som høyttalerne får det beste ut av. Stemmen til Sophie er klar og tydelig, og bassgitaren har en langt dypere tonestruktur enn man normalt vil forvente av to 5,5-tommere. Transmisjonslinjen har mesteparten av æren for dette.

Det som må sies å være kompromissene med PMC-høyttalerne er at de mangler litt energi i øvre bass og nedre mellomtone, noe som gjør at de lysere tonene får litt mye fokus. Dette gjør at sangstemmer og instrumenter stikker seg klart og tydelig ut, men enkelte kan nok mene at det er litt i overkant. Det er ikke mye, men sammenliknet med eksempelvis Gallo Nucleus Reference 3.1 (34 000 kroner), er PCM mer energisk her. Mange innspillinger blomstrer med flere detaljer, men når Marianne Thorsen og TrondheimSolistenes ”Mozart Violin Concertos” (2L) går i skuffen, blir det litt skarpt. Her er nemlig fiolinene mikket opp veldig nært, noe som gjør at gnikkingen er litt skarp. Galloene gjengir dette noe mykere.

Det er også viktig å poengtere at det ikke bare er fordeler med en transmisjonslinje. At deler av bassområdet er forsinket kan få det til å oppleves som om høyttaleren blir litt treg i de lave frekvensene. Det er ikke mye, men vi føler at bassen er noe svulstig, litt avhengig av hva høyttalerne blir satt til å spille. På det meste som spilles låter alt naturlig og fint, men det er innimellom at kontrabasser og de dypeste tonene fra et flygel ikke henger like godt sammen med resten. Det er slett ikke i nærheten av så mye som kan være tilfellet med en ekstern subwoofer, og det finnes flere høyttalere av ”normal” type som har en tregere bass enn PMC fact.8 når de blir satt til å spille så dypt som disse går. Det jeg sammenlikner med, er store høyttalere som for eksempel Dali Mentor 8 (38 000 kroner), som har en litt raskere dypbassrespons – men som faktisk ikke går like dypt som PMC-ene!

PMC mot Audiovector
Sammenliknet med danske Audiovector S3 Avantgarde, som må sies å være en meget nærliggende konkurrent, skinner ikke PMC like godt i overtonene, og lydbildet er faktisk enda bredere hos Audiovector. Men vi føler at PMC har litt bedre diksjon i mellomtonen. Audiovector har mer energi i øvre bass, som gir bedre sammenheng mellom bass og mellomtone. Dansken er også litt mer følsom, som gjør at den er mindre avhengig av forsterkerkraft. Men PMC er relativt enkle å drive, så vi føler ikke at det er noe tema.
Det som er helt sikkert, er at PMC-høyttalerne er lettere å plassere med tanke på bak- og sidevegger, da S3 Avantgarde ikke låter like bra helt inn mot bakveggen. Dessuten gir bånddiskanten i S3 Avantgarde et mer diffust stereoperspektiv om man sitter vekk fra sweetspoten.

Konklusjon
PMC fact.8 er en helstøpt transmisjonslinjehøyttaler som går imponerende dypt i bassen i forhold til størrelsen på både kabinettet og elementene. Konstruksjonen ser kanskje ikke dyr ut, men når høyttalerne blir satt til å spille musikk, er det et oppløst og voksent dimensjonert lydbilde de presenterer. Høyttalerne er meget avslørende og fortjener derfor elektronikk av høy klasse for å yte sitt beste. De er ikke spesielt tungdrevne, så forsterkerens kraftressurser er ikke like viktig som dens tonekvalitet. Men de sier ikke nei takk til en del kraft heller!

Til tross for at høyttalerne går meget dypt i bassen, oppfattes de som litt lyse i klangen. Dette på grunn av mer energi i mellomtonen og øvre mellomtone enn i nedre del av stemmeregisteret. Bassgjengivelsen er heller ikke fullt så kjapp som man vil oppleve med større basselementer, spesielt hvis det skal spilles litt høyt.

Men totalt sett er dette superbe musikkgjengivere, og er vanedannende saker for den som er ute etter en dynamisk og detaljert musikkgjengivelse.