: Panasonic Lumix G2

Panasonic Lumix G1 var i 2008 første kamera i hybridformat, hvor speilhuset er fjernet for å gi et lettere og mindre kamera med utskiftbar optikk. Kameratypen, som er skapt av Panasonic og Olympus, har senere fått følge av mange nye kameramodeller, og hybridkameraene ser ut til å vokse i popularitet. Lumix G2 ser til forveksling ut som stamfaren fra 2008. De største forskjellene er under skallet, for utenpå skal man være lommekjent for å se endringene på den nye modellen. Hvis man ikke kommer borti skjermen med fingeren, da.

For da skjer det saker og ting. Den 3 tommer store (7,5 cm) vrid- og vippbare skjermen har fått berøringsfølsomhet. Dermed kan man bruke pekefingeren for å endre de viktigste innstillingene i kameraets skjermmeny. Det er fremdeles mulig å bruke knapper for å få tilgang til de samme funksjonene, man har altså valgmuligheten. For eksempel kan det være nyttig av og til å kunne velge fokuspunkt kjapt, da peker man bare på det punktet på skjermen hvor man vil ha fokus, så prioriterer kameraets autofokus det valgte punktet.

Skjermen og søkeren er ellers den samme som på G1 fra 2008, det samme er den 12,1 megapiksler store bildebrikken med automatisk støvfjerning. Den mest vesentlige endringen er en ny bildeprosessor og muligheten for å ta opp video i 720p HD-format, med lydopptak enten fra den innebygde eller en separat mikrofon som man fester i blitsskoen og kobler til en egen mic-inngang.

Små endringer
Zoomobjektivet som følger med i prisen på 7000 kroner er nytt. En G Vario 14–42 mm f3,5–5,6 zoom med plast- i stedet for metallfatning (gang med 2 for 28–84 mm på 35 mm-filmformat), og uten bryter for den optiske bildestabilisatoren, som man nå styrer fra skjermmenyen. To knapper til har funnet veien til toppen av kamerahuset, en for start/stopp av videoopptak, og en for direktevalg av intelligent valg av motivprogram, hvor kameraet velger makro automatisk dersom motivet er veldig nært, portrett dersom et ansikt detekteres, og for eksempel landskap dersom fokuset er langt borte fra kameraet. G2 er ikke det minste hybridkameraet på markedet. Det er ikke mye mindre enn et speilreflekskamera som Pentax K-x eller Canon EOS 550D heller. Panasonic har nemlig valgt å beholde både huset til den elektroniske søkeren og et større håndgrep enn på det mer kompakte Lumix GF1, som deler store deler av funksjonsnivået med G2.

Det betyr at man kan velge 720p HD-videoopptak i formatene AVCHD Lite eller Motion JPEG. Førstnevnte bruker en hardere filkomprimering for å begrene filstørrelsen på videoopptak i HD-kvalitet. I praksis er det liten eller ingen vesentlig kvalitetsforskjell på de to filformatene, så lenge man har valgt 1280 x 720p oppløsning.

Bilde- og videokvalitet
Videokvaliteten er meget god med lite flimmer, og de færreste vil savne full 1080 HD, de færreste vil dessuten være i stand til å redigere video i AVCHD Lite-formatet som fremdeles har begrenset støtte i eksisterende programvare. Har man lagringsplass nok kan det være å en fordel å lagre video i QuickTime (Motion JPEG). Lumix G2 er et av få kameraer som har autofokus under videoopptak. Den er i tillegg rask, stillegående og presis, og et eksempel til etterfølgelse. Lydkvaliteten er klar og god, men den innebygde mikrofonen er veldig følsom for vind. Finn derfor en separat mic med støyfilter, dersom du ikke lykkes i å dempe vindstøy med kameraets tre innstillinger for støydemping.

Hvilket leder oss til bildekvaliteten på stillbilder, som er meget høy, men ikke akkurat noe fremskritt sammenlignet med GF1 og G1. Hvis man ser på bildestøy er utvidelsen fra 3200 til 6400 ISO lysfølsomhet på G2 nyttig i enkelte situasjoner, men ikke nødvendigvis et fortrinn. Bildestøyen holder seg unna opp til 800 ISO, da dukker meget finkornet støy opp. Selv ved 1600 ISO er det knapt noen som vil klage, men ved 3200 ISO ser man markert kornstøy, og fargestøy ved 6400 ISO. Sammenlignet med Olympus E-PL1 er det litt kraftigere kornstøy på bildefilene fra G2 og hardere støydemping i tillegg, som demper detaljgjengivelsen litt på høye ISO-verdier.

Fargegjengivelsen er jevnt over godt mettet med lite fargestikk eller avvik grunnet feil hvitbalansekontroll. Men som på Lumix GF1 er det små avvik sammenlignet med de beste i klassen, hvor bildefilene i JPEG fra G2 får et lite fargeavvik i røde og gule fargetoner. Skarpheten fra det nye zoomobjektivet er strålende. Dessuten er det ingen synlig fortegning på JPEG-filer fordi kameraet kompenserer for avvikene selv. På råfilene er fortegning synlig, men tapet av skarphet og lys i hjørnene (på 14 mm) er moderat.

Konklusjon
Panasonic Lumix G2 er en verdig, om enn uspennende oppfølger til det første hybridkameraet av dem alle, Lumix G1. Bildekvaliteten har ikke tatt så mange skritt fremover, men betjeningen av kameraet og mulighetene er forbedret. Kombinasjonen av høy stillbildekvalitet og videokvaliteten i HD-oppløsning, gjør G2 til et prisverdig kamera. Bare det at det har pekeskjerm, autofokus under videoopptak og en av de beste elektroniske søkerne, gjør det mye enklere å bruke G2 for amatører som oppgraderer fra et kompaktkamera. Med Lumix G2 har Canon EOS 550D endelig fått en verdig konkurrent, som på enkelte områder overgår Canon-kameraet, hvilket er meget godt gjort.