: Olympus E-620

Dristig nok har Olympus tatt alle godsakene fra Olympus E-30, som 12,3 megapiksel bildebrikke, svingbar skjerm og kreative filtereffekter, og krympet både kamera og pris. Velger man Olympus E-620 i stedet, sparer man 4000 kroner. Da får man et enklere zoomobjektiv, litt lavere hastighet på serieopptak og en mindre søker. Men med samme bildebrikke og prosessor er det ingenting som skiller på bildekvalitet. Foruten optiske forskjeller mellom Olympus 14–54 mm mkII som følger med E-30 og 14–42 mm som følger med E-620.

Med en prislapp på 7000 kroner får Olympus-kameraet Canon EOS 450D som sin nærmeste konkurrent. Men Olympus-kameraet har mer å by på, til omtrent samme pris. Som den vipp- og vridbare skjermen med levende søkerbilde på 2,7 tommer, og integrert bildestabilisator i kameraet som fungerer med alle objektiver. Mange av spesifikasjonene er ellers ganske like på EOS 450D og E-620, men Olympus-kameraet er litt mindre, på tross av den vippbare skjermen. Olympus E-620 har fått en ny 7-punkts autofokus med fem følsomme kryssensorer som man kan velge manuelt. Kameraet skyter 4 bilder per sekund på serieopptak, men maksimalt 5 råfiler om gangen, og har multieksponering hvor man kan legge sammen to bilder.

Innebygde filtre
Kameraet har – som E-30 – Olympus’ kreative digitalfiltre. Filterfunksjonen aktiveres ved å velge motivprogrammer (Scene) på funksjonsrattet. Da får man tilgang til seks ulike filtre som legger på effekter som pinhole-effekt, kornet sort-hvitt-film, bleke farger, lystonet filter, popart og soft fokus som egner seg godt for portretter. Som i E-30 kan man bare bruke digitalfiltrene når man lagrer bildene som JPEG-filer, eller dersom man lagrer både rå- og JPEG-filer.

E-620 har, som nesten alle speilrefleksene til Olympus, støtte for trådløs blitsstyring, og mulighet til å bruke automatisk eller manuell skyggejustering for å berge mer informasjon fra mørke partier i bildene. Uten at bildeinformasjon i de lyse partiene i motivet brenner vekk. Den kan også bruke Olympus HLD5 vertikalgrep som gir bedre grep om kameraet når man tar bilder i høydeformat, og samtidig får man tatt flere eksponeringer med to ekstra batterier i HLD5, som utvider batterikapasiteten til kameraet.

Brukervennlighet
Da vokser kameraet i volum og vekten øker, noe som for mange er tabu siden et av argumentene for å velge nettopp E-620 er at det er lite og lett. På tross av at det har klassens minste håndgrep, har Olympus klart å få kameraet til å føles komfortabelt i hånden. Søkeren er større enn på Olympus E-420 og E-520, noe som gjør det lettere å komponere bilder uten at man føler at man kikker ned i en trakt. Eksponeringsinformasjonen i søkeren har fått selskap av batteriindikator og visning av ISO-følsomhet. Og en rød lysdiode markerer hvilket fokuspunkt som er valgt.

Siden skjermen brukes som innstillingsskjerm, bruker man skjermmenyen for å endre og justere blant annet bildeparametere som skarphet, fargemetning og kontrast ved å trykke inn OK-knappen og navigere seg til foretrukket innstilling med piltastene som omgir OK-knappen. Piltastene, OK-knappen og knappene for bildevisning, live view, bildestabilisator, sletting, meny og info, er alle bakgrunnsbelyste. Noe som i flere situasjoner viste seg å ha nytteverdi, for dersom man skal gjøre innstillinger i skjermmenyen i skumring, blendes man fort og knappene vises da bedre når de er bakgrunnsbelyste.

Selv om E-620 er så enkelt å bruke at alle skjønner hvordan man får tatt bilder med det, har kameraet en mengde innstillingsmuligheter vi kunne skrevet bindsterke verk om. For den viderekomne amatør kan det være nyttig å vite at kameraet gir vedkommende valget mellom skyggebasert eller høylysbasert punktmåling av lyset, og valg av støyreduksjon i fire trinn fra av til lav, middels og høy. Bildene kan lagres i ukomprimerte råfiler, med eller uten en JPEG-kopi av bildet – og man kan selv velge graden av JPEG-komprimering fra lav til superfin. Knappen merket Fn på baksiden kan programmeres til å aktivere en forhåndsvalgt innstilling, som for eksempel direkte innstilling av hvitbalanse, eller den kan brukes som nedblendingsknapp for objektivet.

Bildekvaliteten
Siden bildebrikkene i Olympus’ speilreflekser er mindre enn i en tilsvarende Canon eller Nikon, er det mange som tror at bildekvaliteten fra Olympus-kameraene er dårligere. Like mange bildepunkter – piksler – på en forminsket flate, skaper som kjent problemer som kan vise seg som bildestøy når man skrur opp bildebrikkens følsomhet.

På lysfølsomheter over 400 ISO har Olympus’ tidligere bildebrikker hatt en markert økning i bildestøy, men på E-620 – og E-30 for den del – er korn- og fargestøyen ved høy ISO godt kontrollert. Bildefilene er rene og pene helt til 400 ISO, hvor marginalt med bildestøy kan ses når man forstørrer bildet på en skjerm, men ikke på en utskrift. Man må passere 800 ISO før utskrifter i A3-størrelse avslører fin kornstøy i mørkere deler av motivet. Men det er på nivå med det vi har sett fra Nikon D90, Canon EOS 450D og 40D/50D, med andre ord neglisjerbart og uten betydning for bildekvaliteten. Først ved 1600 ISO er det synlig støy som ikke er verre enn at den i mange tilfeller kan kalles kledelig, så finkornet er den.

En av grunnene til at det ikke er kritisk med bildestøy på 1600 ISO fra E-620, er beskjeden fargestøy, som ikke blir veldig synlig før ved 3200 ISO. Mitt tips er å justere kameraets støyreduksjon til av eller lav opp til 800 ISO, da kan man forsøke seg med lav eller middels, men høy støyreduksjon maskerer noen av detaljene i bildet, så det bør man være forsiktig med å bruke. Kameraets fargegjengivelse er som ventet fra Olympus, i særklasse. Bildefilene har nydelig tegning av detaljer med finfargetonalitet og bra til meget bra kontrastomfang fra bildefilene.

Med det medfølgende 14–42 mm zoomobjektivet får man blant klassens beste optiske ytelser. Objektivet er skarpere ut i kantene på alle brennvidder enn alle standardzoomer vi har testet, med unntak for Sonys 18–70 mm, men Olympus-objektivet har mindre linjefortegning (bildeforvrengning) og lystap i hjørnene på største lysåpning av samtlige standardzoomer vi har testet. Her ligger mye av forklaringen til hvorfor bildekvaliteten fra E-620 er helt i teten (og på enkelte områder bedre) sammenlignet med kameraer i samme klasse. At objektivet er til dels mye mindre enn konkurrentenes tilsvarende standardzoomer, taler til dets fordel, for man får bedre ytelse med kompakte mål, noe som holder størrelsen og vekten på kamera og objektiv nede.

Konklusjon
Olympus E-620 er aggressivt priset når man ser på den lange rekken av funksjoner, det er kompakt og lett, uten at det har gått utover brukervennligheten. Den svingbare skjermen kan roteres 180 grader når man ikke trenger den, slik at den legger seg med skjermflaten inn mot kameraet og man unngår å skade skjermen. Bildekvaliteten står ikke noe tilbake for andre kameraer i denne klassen, tvert imot, og E-620 framstår som et av det mest attraktive kamerakjøpene for tiden. Enten man skal kjøpe sin første speilrefleks eller er erfaren fotograf. Ingen av dem vil uansett savne mye, og slett ikke hva bildekvalitet angår.

Om det er bedre enn de nyeste speilrefleksene fra Canon og Nikon, skal vi finne ut i neste nummer. Følg med.

*Zuiko Digital zoom 14–42 mm f3,5–5,6