: Olympus E-30

På flere områder er dette et bedre kamera enn Olympus’ toppmodell E-3. Noe som ikke sier lite, for E-3 er nylig kåret til årets avansert speilrefleks i Lyd & Bilde. Dette kameraet er basert på teknologien i proffmodellen E-3, men forbedret på flere punkter, og koster mindre. Olympus E-30 stiller dermed en klasse under det solide E-3, og har Nikon D90 og Canon EOS 40D som sine nærmeste konkurrenter. Men bortsett fra videoopptak på D90, har E-30 mer å by på enn konkurrentene. Den vippbare skjermen med levende søkerbilde er rappet fra Olympus E-3, men her er den 2,7 tommer og et par hakk skarpere og med bedre kontrast, selv om oppløsningen fremdeles er beskjedne 230 000 bildepunkter. E-30 har storebrors 11-punkts autofokus med følsomme kryssensorer som man også kan velge manuelt. E-30 har også 5 bilder per sekund på serieopptak, men en helt ny 12,3-megapiksel bildebrikke og en ny bildeprosessor.

Kreative filtre
Kameraet har også ansiktsgjenkjennende autofokus og lysmåling, og den nye bildebrikken har selvsagt Olympus’ velfungerende integrerte bildestabilisator, som fungerer med alle objektiver. I E-30 har Olympus lagt til seks såkalt kreative filtre. De er lett tilgjengelig på funksjonsrattet, og inneholder filtre som legger på effekter så forskjellige som pinhole-effekt, kornet film og soft fokus (fint for portretter). Noen vil elske disse filtrene, mens andre knapt vil bruke dem, men muligheten er der. Dessuten virker de bare på JPEG-filer, så dersom man lagrer både rå- og JPEG-filer, har man alltids originalen tilgjengelig. Her får man også støtte for trådløs blitsstyring, og mulighet til å bruke automatisk skyggejustering som henter fram mer informasjon fra mørke partier i bildene. Uten at de lyse blir så lyse at de brenner vekk informasjon i bildefilene.

Krympet og slanket
Kamerahuset er lettere og litt mindre enn E-3-huset. Men merkbart større enn for eksempel Olympus E-520. Olympus har utelatt gummipakningene som gjør E-3 nesten vanntett, og det kraftige værforseglede E-3-huset i solid lettmetall, er byttet ut med lett og sterk polykarbonat og null værforsegling på E-30. Det betyr ikke at kameraet ikke tåler litt duskregn på sommeren, men man sleper ikke et E-30 etter pulken på ekspedisjon i isødet. Et nesten nedsnødd E-3 har jeg selv børstet vekk våt snø fra, og likevel kunnet ta bilder med som om ingenting hadde hendt. Slikt tåler de færreste kameraer, men Olympus har lang tradisjon for å gjøre kameraer mer robuste. I hånden Mesteparten av betjeningen på E-30 er identisk med E-3, med andre ord er det lite å sette fingeren på. Funksjonshjulet til venstre for prismehuset er den mest åpenbare forskjellen til E-3. Kameraets gummierte håndgrep og oversiktlige ytre, gjør det lettbetjent, og de fleste vil føle at kameraet ligger godt i hånden. E-30 har arvet skjermmenyen til E-3, og her kan man justere bildeparametere som skarphet, fargemetning og kontrast med et tastetrykk. Uten å bla seg gjennom menyene. Skjermen kan nemlig brukes som innstillingsskjerm, og alt man trenger å gjøre for å få tilgang til de mest brukte innstillingene, er å trykke inn OK-knappen og navigere seg til foretrukket innstilling med piltastene som omgir OK-knappen. På E-30 kan man velge skyggebasert eller høylysbasert punktmåling av lyset, og valg av støyreduksjon i fire trinn fra av til lav, middels og høy. Man kan ta bilder i ukomprimerte råfiler, med eller uten en JPEG-kopi av bildet – og selv velge graden av JPEG-komprimering fra lav til superfin. Knappen merket Fn til venstre på navigeringsknappene, kan programmeres til for eksempel direkte innstilling av hvitbalanse, eller den kan brukes som nedblendingsknapp for objektivet. Og da ser man også effekten på skjermen når skjermen brukes som søker. Da kan man også ta opptil fire bilder, som man kan kombinere eller legge over hverandre med multieksponering og få kameraet til automatisk å justere bildene likt. Man kan ta bilder i ni ulike formater fra 4:3-formatet som er standard, til varianter som kvadratisk 6:6-format eller 16:9-bredformat. Denne funksjonen må brukes sammen med live view for å se bildeutsnittet som ikke markeres i søkeren, og fungerer bare på JPEG-bilder. En annen nyttig funksjon er det elektroniske vateret, som viser horisontal og vertikal helling på skjermen, og horisontal i søkeren.

Søker og autofokus
Søkeren er en stor forbedring sammenlignet med søkeren på Olympus E-420 og E-520, og med 98 prosent dekning er den nesten like stor som på E-3. Samtidig er den er lys med god kontrast og har informasjon om lukker, blender osv. liggende til høyre for søkerbildet. Kameraets autofokus med 11 fokuspunkter er hentet fra E-3 og er kjapp i godt lys, men heller ikke E-30 har hjelpelys i dårlig lys. Så man må bruke blitsen som motivbelysning for at autofokusen skal klare å fokusere presist i lite lys. Med den medfølgende 14–54 mm-zoomen er autofokusen kjapp, men ikke like lynrask som med Olympus’ 12–60 mm-zoom, og heller ikke like presis på følgefokus.

Bildekvaliteten
Den nye bildebrikken og bildeprosessoren vil vi gjerne se i flere Olympus-kameraer. For på E-30 leverer denne kombinasjonen fremragende bildekvalitet. Oppløsningen er litt bedre enn fra E-3, men fargegjengivelsen er heldigvis av samme høye klasse. Hvilket betyr noe av det beste man får. Olympus har lenge hatt bedre kontroll på fargebalanse enn mange andre, og komplekse hudtoner ser ikke bedre ut enn dette. Selv kameraets automatiske hvitbalanse fungerer upåklagelig i de fleste situasjoner, og avviker bare i kraftig blandingslys.

Like gledelig er fargetonalitet og kontrastomfang fra bildefilene. Tidligere tiders antydning til å klippe høylys på enkelte motiver, er marginal på E-30. Som også har et synlig bedre dynamikkomfang i bildefilene enn vi har sett fra Olympus tidligere. Kameraets eksponeringspresisjon er strålende og nesten på høyde med Nikons Matrix-lysmåling, noe som ikke sier lite, for Nikons lysmåler er den beste vi har testet (Nikon D300, D700 og D3). Bildekvaliteten fra E-30 er på nesten alle områder identisk med E-3s. Men bildestøyen oppfører seg annerledes på E-30. Kornstøyen er mer finkornet her, selv om støynivået er så å si likt på høy lysfølsomhet. Men E-30 har ingen antydning til den sjenerende linjestøyen som kan dukke opp på 3200 ISO lysfølsomhet, på bildefiler fra E-3.  Støynivået er marginalt ved 800 ISO lysfølsomhet med støydemping satt til normal. Selv ved 1600 ISO er det sjelden at bildestøyen blir sjenerende på utskrifter, selv om det her er synlig fargestøy også. Men ved 3200 ISO er bildestøyen synlig i form av grovkornet luminansstøy, og tydelig fargeavvik med fallende oppløsning til følge.

Konklusjon
På  mange måter er E-30 Olympus’ mest komplette kamera, og det kan by på flere nyttige funksjoner enn de fleste av sine konkurrenter. Sving- og vippbar skjerm gjør live view langt nyttigere, de mange kreative mulighetene vil utvilsomt tiltale mange, og bildekvaliteten er på høyde med det beste i denne klassen. Krevende proffer vil sikkert foretrekke et E-3, men for de fleste av oss er E-30 et smartere valg. Prisen er det eneste som kan avskrekke potensielle kunder. I dagens marked er prisforskjellen på E-30 og E3 knapt to tusen kroner. Prisen for E-30 (kun hus) på 10 500 kroner er eksakt det samme som Nikon D90 kostet til å begynne med, men D90 har siden falt med over to tusen kroner i markedet, og det kan skje med E-30 også. DA er det ingen tvil, da framstår Olympus E-30 som et av de beste kjøpene i klassen for avanserte speilreflekser.