En god fotograf kan gjøre underverker, selv med begrenset utstyr. Men når det sagt, så finnes det visse bilder man ikke kan ta uten riktig utstyr. Det spiller heller ingen rolle hvor bra kameraet ditt er, hvis du ikke har optikk som passer til motivet og situasjonen. Et ordspråk som florerer friskt innen fotokretser er: ”Legg halvparten så mye penger som du hadde tenkt i kameraet, og dobbelt så mye som du hadde tenkt i objektiv.” Det er mye sant i dette.
Det er ganske enkelt optikken som avgjør hvor nært innpå en fugl på himmelen du kommer, eller om du kan studere sommerfuglens øyne i detalj eller ikke. Det er optikken som avgjør om du kan få et ansikt til å bli et blikkfang – isolert og tydelig – eller om bakgrunnen skal få ta overhånd. Optikken handler om muligheter og, unnskyld klisjeen, utvidede perspektiver.

Det er en vanskelig verden å kaste seg inn i for nybegynneren, og her kan man ikke bare gå og ta sikkerstikket og kjøpe det siste eller dyreste, noe som fungerer bra i mange andre sammenhenger. Nei, her er det viktig å kjøpe noe som passer perfekt til en selv og den type bilder man vil ta.

Slik tolker du navnene
Det blir ikke lettere av at objektivnavn som oftest bare består av tall og forkortelser. For den innvidde avslører navnet mye, men det er en ordentlig jungel mens man holder på å orientere seg.

Her er noen veivisere.
For det første kan man alltid lese hvilken brennvidde, målt i millimeter, objektivet har. Dersom brennvidden uttrykkes i et intervall, for eksempel ”18–55 mm”, er det et zoomobjektiv. Er brennvidden i stedet bare ett tall, er objektivets brennvidde fast, og du må bevege deg til eller fra motivet for å beskjære bildet. Faste objektiver kan gi bedre bildekvalitet og har ofte større lysåpning – blenderåpning –  men ulempen er at du må ha flere objektiver i fotovesken for å dekke alle mulige motiver.

Det andre man kan lese, er objektivets maksimale blenderåpning. Dette blir uttrykt som en brøk, og ligner som oftest på ”f/2,8”. Den maksimale blenderåpningen er et mål på objektivets lysstyrke, men sier også noe om hva den grunnest mulige skarphetsdybden er.

Sist, men ikke minst, pleier hver produsent å ha egne forkortelser for de eventuelle ekstrafunksjonene man kan finne på objektivet, for eksempel bildestabilisering, og hvilken type autofokusmotor som brukes. Les deg opp på akkurat din produsent! Men hvilke verdier bør man lete etter? Og hva betyr de egentlig?
 

Fokus på innkjøp

Med teorien på plass, kaster vi oss over selve testingen. Et portrettobjektiv og en alt-i-ett-linse er naturlige steg for den som har kjøpt sitt første systemkamera og vil eksperimentere med mer enn den medfølgende linsen.

Valg av hvilke objektiver vi skulle teste, falt helt naturlig. Uansett hvor stor fotointeresse man har og hva man helst fotograferer, kommer de aller fleste som eier et systemkamera til å ta en hel del portrettbilder – om ikke annet så av skravlende venner. Derfor kan det aldri være feil å eie et god portrettobjektiv. Foruten at zoomobjektivene som følger med de fleste digitale systemkameraer nesten alltid er av litt lavere kvalitet, er de heller ikke spesielt lyssterke. For gode portrettfoto er det nesten en fordel dersom man kan viske ut bakgrunnen for å få et ordentlig blikkfang på motivets ansikt, og da kreves det stor blenderåpning. Typisk f1,4 til f2,8. Et for formålet tilpasset objektiv gir altså ikke bare bedre bildekvalitet, men gjør også at man kan ta bilder man ikke kunne ta tidligere.

En annen type objektiv vi vet etterspørres av mange, er et zoomobjektiv med stort zoomomfang. De fleste av oss er makelige fra naturens side, og dersom vi kan minimere antall objektiver i kameravesken er det selvsagt et pluss. Selv om akkurat de superzoomobjektivene vi testet selvsagt ikke kan konkurrere uten en vel sammensatt samling fastoptikk når det gjelder kvalitet og muligheter, er de en god middelvei for de som heller vil holde vekten av fotobagen lav eller de av oss som har begrenset budsjett.

I visse tilfeller benytter flere kameraprodusenter samme tilkoblingsbajonett, som Panasonic og Olympus, Samsung og Pentax og Minolta og Sony, men som oftest kan man ikke sette et objektiv fra en produsent på kameraet til en annen.
Foruten at vi tester Canon og Nikon – som til tross for meget gode kameraer fra konkurransesugne nykommere er de to kjempene på markedet – tester vi også Olympus. Årsaken til at det ble nettopp Olympus, er at Four Thirds-objektivet deres helt og holdent er laget for å brukes med digitale kameraer, noe som gjør dem ekstra spennende. De passer også på kameraer fra Panasonic og Leica som benytter samme objektivfatning og FourThirds-format. 

Som en joker har vi tatt med et ekstremt zoomobjektiv fra Tamron for å få svar på spørsmålet om hvordan objektiver fra andre produsenter står seg i konkurransen med originalobjektiver. Den varianten vi testet var tilpasset Canon-kameraer, men det finnes også med objektivfatninger for andre kamerahus.