: Naim S-600 Ovator

La det ikke være noen tvil. Naim S-600 Ovator er noe av det mest potente og dynamiske vi har vært borti av høyttalere. Uansett pris. De er nærmest eksepsjonelt gode til prisen av 65 000 kroner paret. Ikke småpenger akkurat, men det er ikke mange høyttalere som gir så mye spilleglede for pengene som disse to. En sjelden gang kommer man over høyttalere som virkelig setter varige spor. De som besitter x-faktoren som er så vanskelig å definere, de som får alt til å stemme og skaper en enda nærmere musikkopplevelse, og som samtidig makter kunststykket å virke som et knallgodt kjøp. Til tross for at de koster mange penger.

Noen av de høyttalerne vi har testet som besitter x-faktoren er for eksempel Audiovector S3 Avantgarde Arreté, Acoustic Energy AE1 mk III SE og KEF Reference 207/2. Fantastiske musikkformidlere i hver sin prisklasse alle tre.

Studerer man S-600 Ovator nærmere, legger man merke til at den er relativt beskjedent bestykket. To 8-tommers basser (20 cm) og et noe merkelig utseende element med flat membran (se egen forklaring), er alt som finnes i det 116 cm høye kabinettet. I seg selv verken et spesielt stort eller imponerende skue. Men kikker man også på baksiden, oppdager man et fjæroppheng øverst på bakplaten, men ingen bassrefleksport eller subbasshøyttaler gjemt verken på baksiden eller undersiden av høyttalerne.

Derfor er det merkelig at Ovator-høyttalerne låter som de gjør. For de klarer å skape illusjonen av at man lytter til en fire meter høy, to meter bred og omfattende bestykket høyttaler med enorme basser som rekker ned til magmaen under bakken, og låter like eksplosivt som et vulkanutbrudd. Er det noe disse høyttalerne virkelig kan, er det å spille vanvittig høyt, ekstremt dynamisk og samtidig klokkeklart.

Oppsett
De to basselementene og det spesielle BMR-elementet øverst på den 5 cm tykke frontplaten er plassert i et lukket kabinett, med et eget avdelt kammer for BMR-elementet. Som deles på 380 Hz, med de to bassene. Dermed spiller BMR-elementet fra nedre mellomtone til 35 000 Hz, mens bassene tar seg av alt ned til 28 Hz. Altså godt ned i dypbassområdet til de aller fleste instrumenter. Uten bassport er høyttalerne relativt enkle å plassere. De kommer med monterte braketter på hjul under sokkelen, slik at man kan trille dem ut av eskene og eksperimentere litt med plassering før brakettene skrus av med en tommeskrue. Med seks hjul under hver høyttaler er de relativt letthåndterlige til å veie massive 61 kg. Høyttalerne plasseres til slutt med de kraftige piggene på undersiden av sokkelen, som er fjæret i bakkant for å dempe resonanser ytterligere. Små libeller er plassert på sokkelen, slik at man skal se at høyttalerne står i vater. Det er viktig for at BMR-elementet skal kunne bevege seg fritt.

Små, ja vel, men tøffere 8-tommers basser skal man lete lenge etter.

Min erfaring var at å vinkle høyttalerne litt innover fungerte best i mitt rom, men BMR-elementet har meget bred spredning, selv høyt i frekvens, så man slipper å måtte sitte dønn stille i midten – sweet spot – for å få balanse i mellomtone og diskant. Etter litt eksperimentering med plassering, koblet jeg opp Mark Levinsons 400 W kraftige No 532 effektforsterker med Silent Wire Reference høyttalerkabler, og saft suse for et leven det ble!

Stålbass
Man må høre det for å skjønne det! Høyttalerne spikrer deg rett på bakveggen med en kraftig og eksplosiv bass som mest minner om å stå rett foran et basstårn på en konsert. Massiv og kontant bass i bøtter og spann velter ut av høyttalerne, og makter samtidig å være stram og presis. For sarte sjeler kan det nesten bli for mye, men heldigvis henger resten av frekvensområdet godt med, og høyttalerne har meget god sammenheng fra topp til bunn.

Lydbildet er mye større og dypere enn størrelsen på høyttalerne skulle tilsi. Stereoperspektivet er kanskje ikke så stramt regissert som på en Audiovector S3 Avantgarde Arreté eller Burmester B30, men Ovatorene blåser dem begge av parketten med en ekstremt potent og lynrask bassrespons. De er heller ikke like gjennomsiktige, det er mer finmasket detaljgjengivelse på de andre to, og litt mer luft under tonene i diskantens øvre områder enn på Ovatorene, men de skaper en mer naturlig opplevelse av for eksempel vokaler. De får Leonhard Cohen Live in London til å høres ut som han står to meter foran deg, og jeg har aldri hørt Cohens stemme så klangfull som med Ovatorene.

De henter fram klanger fra bakre rekker med letthet, den dynamiske responsen i mellomtonen er så kjapp at den minner litt om de beste elektrostathøyttalerne, men den dynamiske takhøyden er større. Både Live-opptaket til Cohen og Alison Krauss med Union Station live skaper en fantastisk atmosfære i rommet med Ovatorene. Vokalharmonier er klokkeklart definert, selv svake toner får sin naturlige plass i lydbildet – som aldri er påtrengende eller ubehagelig for ørene, selv når man spiller høyt.

Klangbalansen heller mot varm, naturlig og organisk klang. Som gir strykere og akustiske gitarer både litt ekstra snert og klangfylde. Ikke ulikt en av de større B&W-høyttalerne i 800-serien faktisk, men Ovatorene er raskere og bedre fokusert, unntatt aller øverst i frekvens, hvor diamantdiskanten til B&W fremdeles fremstår som en av de mest luftige og presise. Men Ovatorene kan kunsten å forføre, det er ikke bare rå dynamisk kraft og presisjonstiming her. De klarer å bære frem stemningen på gode liveopptak bedre enn mange dyrere høyttalere vi har testet.

Men studioopptak som sjelden har noen atmosfære, kan høres overbevisende levende ut. For eksempel Pat Methenys Orchestrion, hvor samspillet med en rekke perkusjonsinstrumenter og gitarer skaper et komplekst og mangefasettert lydbilde. Her klarer høyttalerne å skille skitt fra kanel, og skaper en omsluttende atmosfære i rommet, som om det er en fjerde dimensjon til stede. Magisk og besnærende.

Teknikk
Ovator-høyttalernes tekniske tour de force er det spesielle flate elementet som kalles Balanced Mode Radiator.
Det helt flate elementet tar seg av alle frekvenser over 380 Hz, altså mellomtone og diskant. En flat Nomex-basert komposittmembran i den ene enden og et fjæroppheng i bakkant av høyttaleren skal fjerne kompresjon bak elementet. Som sitter fremst på et aluminiumsrør med 12,7 mm tykke vegger som isolerer det 85 mm store BMR-elementet fra kammeret det sitter i, slik at de to bassene ikke skal påvirke BMR-elementet.

Elementet hevdes å ha svært uniform spredning hvor høye frekvenser ikke faller mer enn 10 dB selv 90 grader fra aksen i sentrum av membranen. Selve membranen er opphengt i ytterkant og balansert som Naim kaller det, med dempefilt i sentrum av membranen, og litt ekstra masse plassert på undersiden. Elementet rekker ned til 100 Hz, men siden det deles på 380 Hz, beveger det seg ikke mer enn én mm, og dermed holdes forvrengning og faren for oppbrytning på et minimum.

De to basselementene på 200 mm hver sitter i hvert sitt kammer på 30 liter, som utgjør størstedelen av det indre volumet. De bruker en massiv magnet og en kraftig svingspole med ventilert polstykke, for at elementet skal tåle mye effekt. Naim har lagt til to ringer i aluminium som demodulerer bevegelsene til svingspolen og demper impedansvariasjoner.

Kabinettet er bygget opp av ni MDF-lag som former 25 mm tykke sidevegger, mens frontplaten er laget av fire 12,5 mm MDF-plater som er laminert til en tykkelse på 50 mm for maksimal stivhet og demping. Delefilteret med ClarityCap-kondensatorer på et kretskort av glassfiber sitter i den fjær opphengte sokkelen, og deler kun mellom bassene og BMR-elementet. Ovator kan leveres i aktiv versjon uten internt delefilter, da koster høyttalerne 63 000, men da trenger man et eksternt Snaxo-delefilter som koster 12 000 ekstra.

Konklusjon
Dette er et par høyttalere som nesten virker rimelige når man hører hva de kan. Går man utførelsen nærmere etter i sømmene, er de kanskje ikke like luksuriøst utført som en dyr high-end-høyttaler gjerne kan være, men når man har lyttet til dem en stund, skjønner man hvilken juvel av en høyttaler Ovator er. De klarer det sjeldne kunststykket å få Mozart og Metallica til å låte like engasjerende, de bommer aldri på timingen og bassdynamikken må høres for å fattes. Til prisen er det vanskelig å komme på et bedre kjøp i denne klassen, særlig hvis man har en bred musikksmak og elsker en livlig musikkformidling. Med Naim S-600 Ovator får man kraft og finesse i skjønn forening.