TEST: Xiaomi Mi 11 Ultra

Xiaomi er et navn (uttales [shaw-mee]) vi kommer til å venne oss til på det norske mobilmarkedet. For den kinesiske mobilprodusenten er godt i gang med å kapre de markedsandelene som Huawei har mistet på grunn av den amerikanske boikotten, som bl.a. forhindrer Huawei i å levere mobiler med apper og tjenester fra Google.

Vi har allerede testet Xiaomi Mi 11, som var den første mobilen fra Huaweis kinesiske konkurrent som kom bredt ut i handelen i hele Skandinavia. Den mobilen ga vi vår spesielle anbefaling, for her var det snakk om en mobil som leverer varene på alle punkter. Hadde det ikke vært for kameraets manglende optiske zoom og tynn lyd, hadde Mi 11 også fått vår absolutte toppkarakter.

Xiaomi Mi 11 Ultra er den aktuelle Mi-seriens storebror, og det innebærer bl.a. at den koster over 4000 kroner mer enn den alminnelige Mi 11. Egentlig er de to mobilene identiske på vesentlige punkter – som prosessor, skjerm og de fleste andre spesifikasjoner – og det er primært på kameraet at Mi 11 Ultra skiller seg fra den billigere modellen.

Ergo regner vi bestemt med at Xiaomi Mi 11 Ultra vil levere varene på samme punkter som Mi 11 – spørsmålet er derfor primært om det store kameraet kan rettferdiggjøre den store prisforskjellen.

Udseende og konstruksjon

Der Xiaomi Mi 11 virket lett og elegant, er toppmodellen Mi 11 Ultra mer bastant, og designen er i høy grad preget av den massive kameramodulen på baksiden. Den er i seg selv 4 mm tykk, og fyller hele den øverste femtedelen av mobilens bakside.

Det er selvfølgelig en grunn til at kameramodulen er så stor – noe vi kommer tilbake til senere – men rent designmessig er det mildt sagt ikke optimalt. Det betyr at mobilen nærmest “velter”, uansett om man holder den i hånden, eller den ligger på et bord, og det hjelper ikke på brukervennligheten at kanten omkring kameramodulen er så skarp at man kan skjære seg på den – eller at baksiden ikke er matt som på Xiaomi Mi 11, men derimot blank og glatt så Mi 11 Ultra ikke engang kan ligge flatt på et bord uten at den begynner å gli rundt av seg selv.

Sett forfra ligner Mi 11 Ultra derimot nærmest den billigere Mi 11 på en prikk. Skjermen er lett buet langs kantene, mens både av/på-knappen og knappen til justering av lydstyrke begge praktisk er plassert på telefonens høyre side. Mobilen er stort sett rammeløs, og har frontkameraet innebygd som et utstanset hull i skjermen.

Skærm

Xiaomi Mi 11 Iltra kommer med en 6,81″ AMOLED-skjerm med WQHD+-oppløsning (3200 x 1440), noe som tilsvarer en bildeskarphet på hele 515 ppi. Dessuten har skjermen en adaptiv oppdateringsfrekvens på 120 Hz (som bl.a. Samsung Galaxy S21-serien), HDR10+ samt en maksimal lysstyrke på 1700 nit.

Mobilen kommer dessuten med en liten overraskelse i form av en sekundær liten skjerm, som er integrert i kameramodulen på baksiden. Den kan bl.a. fungere som et speil når man tar selfies.

Skjermen er som nevnt fremstilt av Gorilla Glass Victus, og kommer for øvrig med en helt vanvittig høy touch sampling-frekvens på 480 Hz, som betyr at touch-betjeningen er ekstremt presis.

I praksis er bildekvaliteten fremragende og nesten på nivå med hva OnePlus 9 Pro og Samsung Galaxy S21 Ultra presterer. Lysstyrken gjør skjermen brukbar i dagslys – selv når solen skinner – og sortnivået er også fremragende. Fargeskalaen kan justeres manuelt, og mobilen kommer også med MEMC (Motion Estimation and Motion Compensation), som er designet for å få videoer til å se bedre ut ved å øke antallet “frames” i bildet.

En bedre skjerm kan man rett og slett ikke ønske seg. Spesielt ikke til denne prisen.

Lyd 

Lyden er utviklet i samarbeid med Harman/Kardon. Xiaomi Mi 11 Ultra kommer med innebygde stereohøyttalere, og mobilen støtter tilkobling av to samtidige Bluetooth-enheter. Det betyr i praksis at for eksempel to personer kan lytte til den samme musikken fra mobilen med hver sine hodetelefoner.

Mobilen leverer da også god lyd fra de innebygde høyttalerne – også bedre enn lyden fra Mi 11, som hadde et litt for tynt lydbilde. Her blir det plutselig til en liten fordel at Mi 11 Ultra har en større livvidde og litt mer fett på sidebeinene.

Talekvaliteten er heller ikke den beste vi har hørt, selv om Xiaomi på dette punktet takk og lov ikke har latt seg inspirere av Huawei, som blant annet i P30 og P30 Pro hadde bygd en høyttaler inn i skjermen, så lyden ved samtaler ble overført til øret via vibrasjoner i skjermens øverste område. Uha, det var en dårlig idé.

Kamera

Som nevnt sitter det en nærmest gigantisk kameramodul på baksiden av Xiaomi Mi 11 Ultra – trolig det største vi noensinne har sett på en smartmobil.

Men det skal også være plass til tre kameralinser samt den førnevnte 1,1” store AMOLED-skjermen, som gjør det mulig å ta sprø selfies med mobilens hovedkamera.

Den primære vidvinkelsensoren på 50 Mp har Samsung levert. Den avanserte sensoren, som har fått navnet GN2 large camera sensor, er utviklet i fellesskap av Xiaomi og Samsung, og er den første til å oppnå størrelsen 1/1,12 tommer som kan produsere 4-i-1 2,8 μm Superpixels.

Da mobilen ble lansert, lovet Xiaomi at kameraet takket være den nye sensoren og Xiaomis egen forbedrede nattfotograferingsalgoritme ville være i stand til å ta lyse og detaljerte bilder uten problemer med så lite som 0,02 lux lys.

Mi 11 Ultra er også den første Xiaomi-mobilen som bruker et direkte multi-point Time-of-Flight laserfokussystem, som har et dybdekort med 64 soner, så det angivelig skal kunne fokusere hurtigere og mer presist.

48 Mp ultra-vidvinkelkameraet kan fange et 128° bredt synsfelt, og en AI-algoritme skal korrigere linseforvrengning og sikre optimal effekt for landskaps- og gruppebilder, garanterer Xiaomi.

Mi 11 Ultra er videre utstyrt med et 48 Mp 5x optisk zoom periskop-objektiv, som også støtter 10x hybrid zoom og 120x digital zoom!

På papiret gjør det kameraet i Mi 11 Ultra til et av de mest imponerende noensinne i en mobil – på nivå med, eller kanskje til og med bedre enn, kameraet i Samsung Galaxy S21 Ultra.

I realiteten er Xiaomi Mi 11 Ultra da også et ekte kameramonster, som i noen grad holder det produsenten lover. Ultravidvinkel-linsen klarer å ta bilder stort sett uten forvrengning, og Mi 11 Ultra tar også like gode bilder ved dårlig belysning som førnevnte Galaxy S21 Ultra og iPhone 12 Pro Max.

Både optisk zoom og den hybride zoomen gir gode resultater, mens 120x digital zoom – akkurat som på Galaxy S21 Ultra, som dog “kun” byr på 100x digital zoom – bare er en ubrukelig gimmick.

På et annet punkt er kameraet også ganske skuffende. Som nevnt lovet Xiaomi jo at Mi 11 Ultra takket være det nye multi-point Time-of-Flight laserfokussystemet skulle kunne fokusere hurtigere og mer presist, men det var absolutt ikke vår opplevelse. Vi prøvde å fotografere både mennesker og dyr i bevegelse, og resultatene ble rett og slett dårlige. Den lynraske autofokusen så vi ikke mye til.

Men ellers er det ikke mye annet å kritisere kameraet for. Grensesnittet er funksjonelt med de mest alminnelige innstillingene lett tilgjengelige, mens mer eksotiske funksjoner er gjemt i undermenyer.

Tar man opp video, kan man med et enkelt klikk tilføye kinolignende effekter som f.eks. den såkalte VLOG-funksjonen, som lar deg skape ferdig redigerte videosekvenser ved hjelp av skabeloner som Activities og Stop Motion. Et eksempel på en film av et par små skatere tatt opp med Stop Motion kan man se her.

Alt i alt kommer Xiaomi Mi 11 Ultra med et kamera som nok slår mange andre mobiler på markedet, men ikke helt kan rettferdiggjøre mobilens høye pris. Vi fikk i hvertfall like gode resultater med kameraet på Xiaomi Mi 11.

Ytelse og funksjoner

Som tidligere nevnt, er Xiaomi Mi 11 den perfekte mobilen for de som savner Huaweis kinesiske preg. Xiaomis eget grensesnitt, MIUI 12, tillater mange av de samme brukertilpasningene som Huaweis EMUI-grensesnitt – blant annet at app-skuffen skjules så alle appene ligger på startskjermen, og mobilen kommer med mange egenutviklede apper til for eksempel avspilling av musikk og video.

Hele designspråket i MIUI 12 minner så mye om Huaweis at man imellom fristes til å sjekke baksiden av mobilen for å forsikre seg selv om at det står Xiaomi og ikke et annet navn.

Der Huawei alltid satset på sine egne Kirin-prosessorer, kommer Xiaomi Mi 11 (for øvrig som den første mobilen i verden) med Qualcomms Snapdragon 888-prosessor samt 8 GB LPDDR5 RAM og 256 GB innebygd lager. Og Xiaomi Mi 11 støtter selvfølgelig både 5G og Wi-Fi 6.

Og vi skal love at Snapdragon 888 leverer varene. I alle Benchmark-testene er Xiaomi Mi 11 enten hurtigere eller helt på nivå med dyrere toppmodeller som OnePlus 9 Pro og Samsung Galaxy S21 Ultra, og det samme inntrykket gjør seg gjeldende i daglig bruk, hvor alt kjører lynraskt og uten avbrytelser.

Mobilen er også uslitelig, noe vår batteri-Benchmark-test bekrefter. For det første kommer Mi 11 Ultra med et batteri på 5000 mAh, og for det andre byr mobilen på hele 67 watt kablet og 67 watt trådløs turboladningsteknologi, hvor sistnevnte i øyeblikket er den hurtigste i bransjen.

Begge kan lade Mi 11 Ultras batteri til 100 prosent på bare 36 minutter med nesten ingen tidsforskjell mellom kablet og trådløs ladning. Det er intet mindre enn imponerende.

Konklusjon

Til å begynne med stilte vi spørsmålet om Xiaomi Mi 11 Ultra er verdt pengene, når den koster over 4000 kroner mer enn den alminnelige Mi 11, som stort sett har samme spesifikasjoner, men kommer med et mindre ambisiøst kamera.

Svaret finner man i detaljene. Med Mi 11 Ultra får man først og fremst et mer avansert kamera, inkludert optisk zoom, og i tillegg kommer et litt større batteri og hurtigere lading. Men det er også det.

Og helt ærlig, forbedrede nattfotograferingsalgoritmer og linseforvrengningskorrigerende AI-teknologi til tross, tar Mi 11 Ultra ikke så markant mye bedre bilder enn Mi 11 at det kan rettferdiggjøre en pris som gjør mobilen en tredjedel dyrere. Det samme gjelder forskjellen på lynrask og ekstremt lynrask lading.

Kanskje vet Xiaomi dette godt, for selskapet har da også besluttet å bare sende et begrenset antall enheter av Mi 11 Ultra på markedet. Det gir god mening, for selv om Mi 11 Ultra helt sikkert er en mobil av den typen som gjør den aller mest banebrytende teknologien tilgjengelig for menigmann, må man være inkarnert “first mover” for å synes at de små forskjellene er verdt prisen.