Sort plast foran, aluminiumramme og silkebløt rød plastbakside. Når man tar HP Slate 7 i hånden føler man at det er snakk om en merkevare hvor det er gjort mye ut av designen.

Skjermen på HP Slate 7 er meget godt. Den er ganske naturtro og lyssterk, og hvitfargen virker hvit – imidlertid med et marginalt varmere helhetsinntrykk enn på den kliniske Archos.

Kameraet på Slate 7 er meget godt. Hele 3,1 Mp for kameraet bak, noe som gjør det brukbart til lettere fotografering. Altså hvis du ikke har med deg mobilen, for selv om HPs kamera er testens beste er det likevel dårligere enn hva en rimelig smartmobil kan i dag.

Slate 7 viser ingen tegn på anstrengelse i bruk. Spilltesten går problemfritt og det samme gjør surfing, Facebook og e-post. Tunge avissider hakker litt, men det er en ting den deler med alle de andre nettbrettene i testen.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har hatt noen forkjærlighet for at man setter en rappers navn på alskens produkter som det endelige bevis på en god lyd. Men noen mirakler har den gode dr. Dre likevel utviklet. Det som kommer ut av de smale sprekkene i bunnen har ikke noe å gjøre med hi-fi, men er likevel forholdsvis behagelige å høre på, også når det skrus høyt opp. Hvis jeg skulle få den idéen å høre musikk på et nettbretts innebygde høyttalere måtte det være med denne.

HP-en gir seg litt i vridningstesten, men knirker eller knaker ikke. Og bildet forstyrres ikke.

Konklusjon
HP var en av de få store produsenter som kunne presentere et nettbrett i den superbillige prisklassen. Og det har bestemt mer enn bare navnet å skryte av. Skjermen er blant de mest naturtro, hastigheten er utmerket, og så ser den meget bra ut.

Også i denne testen: