TEST: Nokia 3210 (2024)

“Du tar vel en uke på digital detox og tester den nye Nokia 3210?” spurte sjefredaktøren. “Bare en uke!” tilføyde han, som om han kunne fornemme redselen i blikket mitt.

Begrepet “digital detox” har florert i over et tiår, men jeg har foreløpig klart å unngå det. Altså inntil nå, åpenbart.

Etter sigende var det forskere som brukte uttrykket først for å beskrive fenomenet som bokstavelig talt innebærer at man trekker ut kontakten og legger skjermene vekk.

Og digital detox har virkelig fått innpass. Det er skrevet bøker, utgitt guider, og la oss bare slå fast at den felles forståelsen av begrepet er at en digital detox er en periode hvor man slukker sine digitale produkter for liksom å legge merke til seg selv og sine omgivelser igjen. Det har folk åpenbart bruk for.

I Finland har HMD, som eier brandet Nokia, øynet muligheten for å bli med på trenden, og etter at de tidligere har relansert Nokia 3310 (2017), 8210 og 5710 (2022), er turen kommet til klassikeren over alle klassikere, Nokia 3210. Mobilen, som alle de kule hadde den gang, mens jeg bare eide en mørkeblå Ericsson med antenne.

Fortid og nåtid smelter sammen i designen

Sammenlignet med den gamle Nokia 3210 er det imidlertid lett å se forskjell. På Nokia 3210 anno 2024 er skjermen med sine 2,4 tommer markant større og i farger. Mobilens farger har også fått et løft i 2024 med variantene Y2K Gold (gul) og Scuba Blue, selv om det også finnes nok en variant i Grunge Black til de mer konservative.

Den originale 3210 var i metall og veide 151 gram, mens den nye er i plast og veier under halvparten. For det eneste som reelt fortsatt veier noe, er batteriet, som sitter løst i kabinettet, akkurat som i gamle dager.

Telefonen ligger godt i hånden med sin ikoniske, buede form, og den kan uten problemer være i lommen på selv de strammeste jeans.

Testen

Selv om det er forbundet med en viss sørgmodighet, går det lett å skifte simkortet fra min iPhone til 3210, for det er det samme SIM-kortet som skal i begge telefonene. Den klassiske Nokia-logoen lyser opp, og etter at jeg har tastet inn PIN-koden, er jeg rett og slett inne i telefonen og klar til å komme i gang. Det må sies å være rask ekspedisjon. Og allerede er det klart at Nokia 3210 vil kunne fungere fint som en reservetelefon da det er så enkelt å få den opp å gå.

Men livet med Nokia 3210 viser seg raskt å være en utfordring, for telefonen er som standard utstyrt med en infernalsk høy tastelyd. Jeg blir stresset av å lete etter en knapp for å slå den av, og den digitale detox-en går fløyten da jeg via min gamle mobil, som fortsatt er på Wifi, til slutt finner en video på YouTube som viser hvordan man gjør det.

Menyen er ikke intuitiv slik man kjenner det fra en ny mobil, og da jeg konfererer med en bekjent, som faktisk eier en av Nokias relanserte mobiler, bekrefter han at menyen er vanskeligere å finne rundt i enn han husket det fra de gamle mobilene.

Nye features

Inne bak skjermen, knappene og det fargestrålende ytret gjemmer det seg en internettbrowser, en Facebook-app, en FM-radio og ikke mindre enn ni forskjellige spill, hvor klassikeren Snake (nå i farger) naturligvis er et av dem. Og hold dere fast: Mobilen har Bluetooth! Så du kan med andre ord lytte til FM-radio i trådløse hodetelefoner, noe som må appellere til blant annet håndverkere som ikke trenger en mobil mens de er på jobb.

Enda en fornyelse er at telefonen kjører på 4G-nettverketet, noe som betyr at det går relativt raskt å finne yndlingsnyhetssiden min i 3210s internettbrowser. Men telefonen kommer likevel til kort, for siden er ikke optimert til en så liten skjerm, og det er en temmelig rotete affære å oppdatere seg på nyhetene. Så på det feltet tvinger 3210 deg nærmest til digital detox. Browseren er der til nødstilfeller, men noen fornøyelse er den ikke.

HMD lover lang batteritid, og det må man si at mobilen holder. Det går flere dager fra jeg først slår på, til jeg må finne frem USB-C-kabelen igjen og fylle opp batteriet.

Taste, taste, taste

Den digitale detox-en henger allerede i en tynn tråd, men jeg kjører på. Noen sender meg en melding, og det lyktes å svare ved å stave hvert ord, som et øyeblikkelig flashback til for 20 år siden. Den gangen kunne jeg taste ord og meldinger som et lyn, men nå krever det konsentrasjon og et par banneord å komme i mål med meldingen.

Ja, og det er det jo ikke mye digital detox over. Hvis jeg var virkelig dedikert, hadde jeg selvfølgelig bare unngått å svare, og her må jeg bare si at jeg legger meg flat.

Mobilen ringer, og jeg besvarer anropet. Litt spent på å høre hvordan lydkvaliteten er. Og svaret er at den ligger en del under hva jeg er vant til. De fleste av anropene i testperioden låter som mobilanrop i gamle dager. Litt hermetisk. Jeg savner virkelig også muligheten til å skru opp lydstyrken, men volumknappene sitter på mobilen min og ikke på Nokiaen.

Så nei, jeg vil ikke anbefale å føre lange samtaler med Nokia 3210. Men la oss komme tilbake til min første (og eneste, viser det seg) dag på 100 % digital detox.

Hvor er QR-leseren?

Der går bare en time før neste problem melder seg. Jeg skal logge inn på Skatt på PC-en, og for å gjøre det må jeg skanne en QR-kode med mobilen. Men det ligger utenfor 3210s kompetanse, for mobilens kamera har ikke innebygd QR-kodeleser. (Er du interessert i å vurdere kameraets evner som kamera, så ta en titt på bildene nedenfor.)

Og problemene fortsetter, for på vei hjem fra jobben pleier jeg å handle inn ved hjelp av «skann selv» på supermarkedet, men det er naturligvis en umulighet med Nokia 3210. Så jeg må stille meg i køen og betale med et plastkort. Innkjøpsturen tar lengre tid enn normalt, og jeg har ikke en følelse av zen eller detox imens. Jeg vil helst bare hjem.

Hvem er den til?

På Facebook spør en av mine venner om Nokia 3210 kan åpne en øl. Han savner å ha en telefon som kan det, skriver han. Nå er mitt eksemplar bare til låns, så jeg prøver det ikke, men jeg tror faktisk man kan åpne masser av øl med den.

Og kanskje er det i virkeligheten her vi nærmer oss mobilens eksistensberettigelse. For festivalsesongen er i full gang, og denne lille saken koster en brøkdel av hva en iPhone koster. Den kan ringe, sende meldinger, ta bilder (såpass), og til og med gå på nettet. Nokia 3210 er rett og slett den perfekte festivalmobilen. Og to venner eller et par kan også dele på den da den har plass til to simkort.

Ingen gråter over å miste denne telefonen, og de færreste lommetyvene vil så mye som vurdere å stjele den. Det er en slik telefon man kan sende med tenåringen på festival og være trygg på å komme i kontakt med avkommet.

Min bekjente, som har kjøpt en annen av Nokias relanserte mobiler, forteller at han bruker den når han har fri fra jobben foran massevis av skjermer, og bare har bruk for å kunne ta og motta telefonanrop.

Jeg får satt i gang en livlig debatt på Facebook, og det er faktisk morsomt hvordan en telefon kan skape så mye oppmerksomhet. Og ikke bare på Facebook, men i løpet av testperioden blir jeg også vervet i adskillige samtaler IRL, som starter med at folk ser jeg har mobil, eller hører at jeg snakker om den. Nokia 3210 er det som engelskmennene alltid har kalt en conversation piece. Noe som starter en samtale.

Konklusjon

Det avhenger av din personlige definisjon av en digital detox, om Nokia 3210 er egnet til det. Men som reservetelefon, på festivaler, seilturer, på byggeplasser, og som den aller første mobilen til et barn, er Nokia 3210 absolutt en opplagt mulighet. Men det er mest på grunn av prisen og batteriets lange levetid, for brukervennligheten og lydkvaliteten er ikke på topp. Men man skal heller aldri underkjenne verdien av en god samtalestarter.