test: Motorola moto G7 Plus

Motorola var engang et av verdens ledende varemerker innenfor mobiltelefoner. Mange husker sikkert de ikoniske Motorola Razer klapptelefonene, som var en hit for cirka 15 år siden. Men siden den gang har tilværelsen vært kaotisk for tidligere amerikanske Motorola, som først ble solgt til Google og senere til kinesiske Lenovo.

Men de siste årene har Motorola – nå altså som en del av Lenovo – kommet sterkt tilbake med billigere mellomklassemodeller som Motorola One og Motorola moto X4, og det er da også et erklært mål for selskapet å bli «king of midrange» på utvalgte markeder.

I februar lanserte Motorola derfor hele fire nye mobiler i den såkalte moto G-serien med priser fra 1489 kroner for den billigste Motorola moto G7 Play til 2990 kroner for «toppmodellen» i mellomklasseserien, nemlig Motorola moto G7 som er gjenstand for denne testen.

Av de fire mobilene har moto G7 Plus selvsagt de beste spesifikasjonene med 16 Mp dual-kamera med optisk bildestabilisering og åttekjernet Snapdragon 636-prosessor. Ifølge Motorola skal nettopp denne modellen kunne måle seg med langt dyrere smartmobiler, og det har jeg gledet meg til å se om holder mål.

Utseende og konstruksjon

Motorola har sitt helt eget designspråk med speilblanke overflater og glass på både bakside og forside, og det preger også moto G7 Plus. Fingeravtrykkleseren – med Motorolas M-logo – sitter på baksiden under kameraet, som nok buler litt ut, men heldigvis ikke mer enn at telefonen ikke vipper, selv om den ligger med baksiden ned på bordet.

Selv om skjermen er på hele 6,2″ er moto G7 Plus ikke større enn at den lett kan holdes og betjenes med en hånd, og selv om den med sine 176 gram bare veier 4 gram mindre enn mellomklassekonkurrenten Nokia 8.1, føles den likevel en del lettere. Uten at den virker billig eller skrøpelig av den grunn.

Glasset på for- og bakside er av typen Corning Gorilla Glass 3, så mobilen bør være motstandsdyktig overfor selv de verste ripene. Til gjengjeld er den ikke IP-sertifisert, men kun «sprutsikker», så ikke mist den i toalettet.

Skjerm og kamera

Man kan nesten ikke se med det blotte øyet at det er en strømsparende LTPS LCD-skjerm som sitter i moto G7 Plus, og ikke en OLED-skjerm. Så lyssterkt og skarpt er skjermbildet. Det er faktisk bare når man ser på skjermen fra de skjeveste vinklene at man legger merke til forskjellen, for her er OLED likevel overlegen i forhold til LCD. Men til denne prisen kunne man ikke ønsket seg en bedre skjerm.

Det samme gjelder kameraet, som i daglig bruk leverer gode, skarpe og naturlig eksponerte bilder. Leker man litt med dybden og bokeh i bildene, leverer programvaren også et hederlig resultat, og det er faktisk bare når man presser kameraet helt i bunn med makrobilder helt nærme, eller bilder tatt om kvelden med en masse kunstig belysning i motivet, at moto G7 Plus blir overarbeidet. Da blir resultatet dessverre også deretter. Makrobildene blir litt for uskarpe og overeksponert, mens kameraet kjemper med å treffe den riktige eksponeringen når det gjelder mørke motiver.

Lyd

Midt i testen av moto G7 Plus måtte jeg en tur forbi Motorolas kontor, for talekvaliteten på mitt testeksemplar vår så dårlig at det nesten ikke kunne stemme, og at det derfor måtte sjekkes om jeg kanskje ved et uhell hadde fått utlevert et mandagseksemplar til test. Heldigvis for Motorola viste det seg at det faktisk var en feil i den ene av mobilens to stereohøyttalere, og mitt nye testeksemplar hadde ingen problemer med talekvaliteten. Det var bra jeg sjekket, for lydkvaliteten på det første testeksemplaret ville ha trukket karakteren betydelig ned, hvis det hadde vist seg å være et generelt problem for alle G7 Plus-modeller.

Men tvert imot sitter det faktisk et par glimrende stereohøyttalere innebygget i moto G7 Plus, som sikkert vil bli populær hos tenåringer som gjerne liker å bruke smartmobilen som en slags transportabel minihøyttaler. Det er normalt uutholdelig å høre på, men med moto G7 Plus er det like før lyden er god nok til formålet.

Vi andre foretrekker nok å koble til et par gode hodetelefoner, og det lar seg gjøre både trådløst og via 3,5 mm minijack. I begge tilfeller er lydkvaliteten absolutt godkjent, så lenge man ikke forventer mirakler.

Ytelse og funksjoner

Motorola har valgt mellomklasseprosessoren Snapdragon 636 med åtte kjerner til å drive verket, og det gjør den ganske hederlig. Det er ingen problemer med avbrudd eller pauser når man navigerer rundt i menyer og startskjermer, eller åpner og lukker apper, og alt glir også stort sett som i olje når man surfer rundt på diverse nettsider i nettleseren. Bare ved veldig store spill som Asphalt 9 og Warhammer 40K opplever jeg at moto G7 Plus lider litt. Men igjen – i forhold til prisen er ytelsen absolutt akseptabel.

Stor ros skal også Motorola ha for den raske ladingen (Quick Charge), som er på hele 27 W og kan lade mobilen fra få prosent opp til nesten 75 % på bare 30 minutter. Til gjengjeld støttes ikke trådløs lading.

Konklusjon

Med moto G7 Plus kan Motorola med rette kalle seg «king of midrange», noe som jo også er deres brennende ønske. Mobilen er veldesignet og robust, og selv om det ikke er blitt råd til en dyr OLED-skjerm, er det nesten ikke til å se på bildekvaliteten. Kameraet har sine begrensninger, men leverer tilfredsstillende bilder i de fleste situasjoner, og med glimrende stereolyd og lynrask lading er Motorola moto G7 Plus kanskje spesielt velegnet til tenåringen som hører musikk og straffer batteriet med konstant bruk. Til denne prisen trår man ikke feil med Motorola moto G7 Plus.