: HTC One max

I begynnelsen på året presenterte den taiwanske mobilprodusenten HTC en ny flaggskipmodell, HTC One, som simpelthen slo bena vekk under oss. Den Android-baserte toppmodellen hadde sex-appeal på grunn av den mega lekre industrielle designen, samtidig som den kom med markedets feteste lyd, meget god ytelse og en av de flotteste skjermene vi har sett på en smartmobil.

Men det har jo blitt moderne med mindre utgaver av populære toppmodeller, så senere på året landet HTC One mini på testbenken, og selv om den hadde ganske mange egenskaper felles med HTC One, kunne verken skjerm, ytelse eller design vise det samme høye nivå som vi var vant til fra toppmodellen.

Nå er altså turen kommet til HTC One max, som er en såkalt ”phablet”, noe som etter hvert har blitt en populær produkttype da mange brukere gjerne vil ha en større skjerm, men ikke har lyst til å dra på både en smartmobil og et nettbrett. En phablet som HTC One max er en meget bra gylden middelvei.

HTC er da heller ikke den eneste på markedet med produkter i denne kategorien. Også Sony kom på sensommeren med Xperia Z Ultra, som vi skamroste her i magasinet for et par utgaver siden.

Med andre ord har HTC One max en del å leve opp til. Den opprinnelige HTC One betrakter vi fortsatt som noe nær et mesterverk, og Sony Xperia Z Ultra – som vel må betraktes som den nærmeste konkurrenten ute i butikkene (ikke minst fordi de to produktene koster omtrent det samme) – ga vi toppkarakter.

HTC One max vs. HTC One – det som mangler
Designen har HTC One max dessverre felles med HTC One mini og ikke den opprinnelige HTC One, som kom med et unibody-kabinett fremstilt av ett stykke eloksert aluminium. One max er også bygget i aluminium, men som One mini har den en hvit plastkant som en ramme mellom fronten og bakdekslet, som kan tas av, da både SIM-kort og microSD-kort skal settes inn her. Men selv om det dermed også i prinsippet gir adgang til batteriet, kan dette ikke skiftes ut. Vi setter imidlertid pris på muligheten for å utvide lagerkapasiteten, da One max bare kommer i to utgaver, henholdsvis med 16 og 32 GB.

På lydsiden begeistrer One max – til tross for de to eksterne stereohøyttalerne som HTC kaller BoomSound – ikke like mye som HTC One, eller One mini for den saks skyld, og forklaringen er meget enkel. Beats Audio, som leverte lydoptimert programvare til HTC’s smartmobiler har nemlig sagt opp samarbeidet, så HTC One max er den første mobilen fra den taiwanske produsenten i år som ikke har den klassiske Beats Audio-logoen på baksiden. Og Beats-teknologien utgjorde faktisk en forskjell.

<

>

Ikke at HTC One max har dårlig lyd, men kvaliteten er ikke lenger helt på topp. Blant annet mangler den helt dypbass samtidig som musikken ikke har samme power, og det er synd. For det var en av de store fordelene ved HTC One at den bød på markedets beste mobillyd.

HTC One max må – som One mini – unnvære optisk bildestabilisering (OIS), som var med på å gjøre HTC One til markedets beste kameramobil. Ellers sitter det akkurat det samme såkalte UltraPixel-kamera i One max som i originalen, og bildekvaliteten er da også fremragende, selv om det uten OIS-funksjonen kan gi uklare bilder hvis man fotograferer objekter eller personer i bevegelse.

HTC One max vs. HTC One – det som har kommet i tillegg
Men det er ikke gråt og tenners gnissel hele tiden. På et par områder kan HTC One max også et par nye triks i forhold til sin prisvinnende smartmobil-fetter.

Vi har allerede nevnt at lagerplassen kan utvides via microSD-kort (opp til 64 GB), og i tillegg til det er den største forskjellen – og en helt ny funksjon som vi ikke tidligere har sett hos HTC – at One max er utstyrt med fingeravtrykkskanner. Den er ikke plassert på forsiden i forbindelse med hjemknappen som Apples Touch ID fingeravtrykkleser på iPhone 5S. I stedet sitter den på baksiden av One max, og der hvor Apples Touch ID bare krever at man legger fingeren på fingeravtrykkleseren, må man med HTC’s skanner la fingeren gli over sensoren.

Til gjengjeld kan man med HTC’s teknologi ikke bare bruke fingeravtrykket til å låse opp mobilen, men også til å starte en bestemt app med en gang etter åpningen. Vi synes det er en god ide med fingeravtrykkskanner, men dessverre er teknologien langt fra så godt implementert av HTC som av Apple. Mest fordi skanneren på One max sitter helt feil.

Det er meningen at det skal være lett å svepe fingeren over sensoren på baksiden når man holder mobilen helt normalt i en hånd, men for det første er skanneren vanskelig å finne hvis man bare skal føle seg frem, og for det andre betyr den glidende bevegelsen som er nødvendig med fingeren, at man lett mister grepet på telefonen. Av den grunn skjer det også for ofte at skanneren ikke gjenkjenner fingeravtrykket, noe som fører til at man slutter å bruke funksjonen. Det var vel ikke helt meningen…

En annen nyhet er HTC Sense 5.5, en oppdatert versjon av HTC’s eget brukergrensesnitt. Med den nye versjonen får man blant annet flere muligheter med den såkalte BlinkFeed-startskjermen. Med Sense 5.5 kan man velge mellom flere sosiale medier, og man kan velge nyhetskilder fra flere forskjellige land i stedet for som tidligere kun fra et land. Innhold i BlinkFeed kan lagres til offline-lesing, og man kan også legge til innhold fra RSS hvis man skulle ønske det.

Sense 5.5 byr på en rekke andre nyheter – blant annet mer frihet når det gjelder bilde- og videobehandling – men det er ikke noe One max har patent på. Alle HTC One-modeller kan allerede nå oppdateres til Sense 5.5.

HTC One max vs. Sony Xperia Z Ultra
I forhold til den nærmeste phablet-konkurrenten er One max noenlunde på samme nivå. Skjermen er mindre (5,9 tommer mot 6,4) og den er en del tykkere (10,29 mm mot 6,5mm). Dessuten kommer Xperia Z Ultra med den lynhurtige Snapdragon 800 prosessor, hvor One max må ”nøye” seg med samme Snapdragon 600 prosessor som sitter i HTC One.

Til gjengjeld har One max helt avgjort et bedre kamera enn Xperia Z Ultra, og når vi benchmarker nettleser-ytelsen med Browsermark 2.0, får One max faktisk det beste resultatet med en score på 2.570 mot 2.371 til konkurrenten.

De to produktene koster omtrent det samme, og mens vi på den ene side er fristet til å anbefale Xperia Z Ultra på grunn av større skjerm og raskere prosessor, er One max på den annen side et bedre kjøp hvis man gjerne vil ta gode bilder.

Konklusjon
HTC One max er ikke like fet som den opprinnelige HTC One. Blant annet tenner ikke designen oss på samme måte. Fingeravtrykkskanneren på baksiden er en glimrende idé som HTC forhåpentligvis gjennomfører bedre neste gang. På den annen side kan lagerkapasiteten på One max utvides med opp til ytterligere 64 BG via microSD-kort, og både skjermkvalitet og ytelse er helt på nivå med forgjengeren.

Selv om lyden ikke er helt på samme nivå grunnet fraværet av Beats Audio, er HTC One max fortsatt helt genial som medieavspiller – spesielt hvis man vil se film og video, noe den flotte 5,9 tommer store skjermen egner seg glimrende til. Både med og uten hodetelefoner.

Peter Gotschalk

(f. 1973): Sjefredaktør L&B Home. Peter har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2012. Han har vært aktiv som tech-journalist for tallrike medier siden 1998, blant annet som sjefredaktør for gadgetmagasinet GEAR og som journalist for magasinene PC World og Privat Computer. Peter skriver om smartmobiler og andre bærbare enheter samt om teknologisk innovasjon, inkludert 5G, elektrisk mobilitet og smarte hjem.