TEST: Apple iPad Pro 13” (2024)

Noe overraskende avslørte Apple at årets iPad Pro-modeller har fått den helt nye M4-prosessoren, i stedet for den forventede M3. Dermed er det plutselig den kraftigste enheten i Apples sortiment, i stedet for mer logisk å spare den til kommende MacBook Pro. Ellers er salgsargumentene en helt ny to-lags OLED-skjerm med høyere lysstyrke, og at iPaden er nesten umulig tynn.

Noe Apple derimot ikke snakker om, er at det for første gang kanskje kan være verdt å kjøpe noen av de dyrere konfigurasjonene. Tidligere har man fått mer lagring, punktum. Nå får man faktisk ytterligere en ytelseskjerne i prosessoren som gjør den litt raskere, samt at man får dobbelt minne som også bidrar til ytelsene. Til slutt er det bare med 1- og 2 TB-modellen man får nanoteksturbehandlet glass.

Utseende og konstruksjon

Som tidligere nevnt er det enda tynnere chassiset en av nyhetene som Apple snakker mest om. Hvorfor forstår vi ikke helt, for ingen vi har snakket med de siste årene, har ønsket seg en tynnere iPad Pro. Om de nå har lyktes med å gjøre innmaten mindre, hvorfor ikke bruke det til å sette inn et større batteri i stedet? Lengre batteritid er det ingen som vil klage over. For å fortsatt gjøre chassiset vridningsstivt har Apple blitt tvunget til å sette inn en forsterkningsbjelke. På det ene leddet. For som Jerry Rig Everything viste i sin test, er det nå mulig å knekke en iPad med armstyrke.

Skjerm

Det mest håndfaste med skjermen er at den til slutt har blitt større. Litt. En skjermstørrelse på nevnte 13 tommer føles derimot mer naturlig. Det uten at brettets størrelse har økt, da Apple endelig har gjort rammen litt smalere. Men den er fortsatt ubegripelig bred. Det føles som om man burde ha klemt inn en enda litt større skjerm i formatet.

Men den store forskjellen finnes faktisk under panseret, hvor Apple har klemt inn to OLED-paneler oppå hverandre, en såkalt tandem OLED. Noe vi ikke kan huske om vi har sett tidligere. Tanken er at det skal avhjelpe problemet med at OLED-paneler ikke er like lyssterke som LCD-skjermer. Og Apple har faktisk lyktes å klemme ut 1000 nit, med enkelte topper på 1600 nit. Det er imponerende, og gir en fantastisk HDR-opplevelse når man ser på film, og enda mer dynamikk ved fotografering.

Man må heller ikke glemme muligheten til å få skjermen med nano-tekstur, som endelig gir en antirefleksbehandling som fungerer. Skinn på skjermen har tidligere faktisk vært vår største klage på skjermen.

Kamera

Normalt pleier vi å snakke forbedringer av kameraet, eller hva et tilleggskamera tilfører. I dette tilfellet er det faktisk det motsatte, da Apple har droppet den ultrabrede vidvinkelen og beholdt det gamle normale kameraet. Hvorfor er litt vanskelig å si, kanskje ble det for liten plass? Det er i det minste ikke noe vi savner da en iPad er for klumpete til å bruke som kamera. Derimot er det bra for å skanne dokumenter, og  kameraet har blitt utstyrt med en bedre truetone-fotolampe.

Det som for en gangs skyld er forbedret, er selfiekameraet. Men da snakker vi ikke om bedre ytelse, men om at det endelig har blitt flyttet til langsiden der det hører hjemme. Alle kjører jo videosamtale i landskapsmodus, og da sitter kameraet best der. Det samme gjelder for FaceID.

Bruk

Nye Magic Keyboard gjør det bedre enn noensinne å bruke iPad som laptop. Med en håndflatestøtte i aluminium og en større trackpad i glass er det ingen større forskjell i forhold til en MacBook. Og med en ny rad funksjonsknapper høyest oppe, føler man seg hjemme med snarveier til vanlige funksjoner. Det er faktisk ikke lenger maskinvaren som begrenser mulighetene, men at iPadOS helt enkelt ikke er like tilpasset for jobb som MacOS.

For kreative mennesker som tegner mye, eller for folk som pløyer handlinger og gjør notater, er Apple Pencil et must. Nye Apple Pencil Pro har fått en fiffig mulighet til å kalle frem verktøyfeltet på skjermen ved helt enkelt å klemme på pennen. Takket være den nye haptiske tilbakemeldingen føler man på en mer intuitiv måte hva man gjør med pennen. Man kan også vri pennen for, logisk nok, å vri på pennespissen.

Ytelse

Den nye M4-systemkretsen fortsetter å vise hvor langt fremme Apple ligger i kretsdesign. Den har nå opptil 4 performance-kjerner, og sies å være 1,5 ganger raskere enn M2-kretsene i fjorårets iPad Pro. Den har også arvet den maskinvareakselererte raytracingen fra M3-kretsen, selv om få spill utnytter den ennå. M4 har også en 16-kjernet neural engine for AI-formål, samt akselerert maskinlæring i prosessoren.

Om vi skal gjette er grunnen til at Apple stoppet inn en M4 i iPad Pro, ikke i det hele tatt fordi det ”er nødvendig for den nye skjermen”, eller for å kunne gjøre den så tynn. Om en uke er det Apples utviklerkonferanse, og hele tech-verden holder pusten for å se hva de kommer til å presentere innenfor AI. For hittil har det i prinsippet ikke vært noe. De må slå på stortrommen og presentere noe som ingen andre har gjort. Og da må det AI-muskler til for å kunne kjøre det lokalt på enheten.

Ifølge våre målinger var økningen i maskinlæringsytelsen 17 prosent mellom M1 og M2. En slik liten økning var ikke akseptabelt. Hoppet i ytelse mellom M2 og M4 er 52 prosent! Vi har ikke sett noen pålitelig Benchmark-test for iOS angående AI-ytelse, men vi mistenker at ytelsesøkningen er enda mer dramatisk. For den øvrige ytelsen fortsetter det i samme stil. Antutu-ytelsen er dobbel(!) mot iPad Pro M1.

Konklusjon

Som alltid når vi tester nye iPader, er spørsmålet om den, med Apple-språk, er ”den beste iPaden noensinne”. Den er tynnere, til tross for at det ikke spiller noen rolle. Den har en fantastisk ny OLED-skjerm med virkelig bra lysstyrke og utmerket HED-opplevelse. Og ettersom den overraskende nok fikk M4-kretsen i stedet for M3, har den tatt et hopp opp i ytelse. Om dette hadde vært en MacBook Pro, hadde vi sagt at selv om vi ikke trenger en slik ytelse, kan vi se profesjonelle som gjør det. Men i en iPad? Og det blir jo ikke direkte gratis heller. Maksimalt utrustet koster den nå 37 190 kroner! Så ja, det er den beste iPaden noensinne som ingen har råd til.