Da vi sommeren 2012 testet forgjengeren, Huawei Honor, opp mot en rekke mer kjente konkurrenter endte den kinesiske mobilen med å bli kåret som testens beste kjøp. For byggekvaliteten var godkjent, og både spesifikasjoner og ytelse var bedre enn man kunne forvente til prisen.

Slik er det også med etterfølgeren, Honor 2, som også har korrigert et par av de skavankene vi klaget over ved den første Honor-telefonen. Ikke minst er kameraet nå blitt en hel del bedre og tar faktisk helt gode bilder, som faktisk byr på dynamiske, skarpe farger og bra med detaljer.

Skjermen på 4,5” har en fin oppløsning, men her er fargene til gjengjeld litt matte. Spesielt sort og hvitt virker litt utvasket, noe som blir helt tydelig hvis man ser på Honor 2-skjermen ved siden av en av de dyrere smartmobilene på markedet. Lydkvaliteten er ikke den beste. Fremfor alt er lyden ikke særlig kraftig, og det hele virker litt som om man lytter til musikken med bomull i ørene.

Der hvor man likevel merker at Huawei Honor 2 egentlig ikke hører hjemme i kategorien av budsjett-smartmobilen er på ytelsen. Dessverre er telefonen kun utstyrt med en temmelig standardisert utgave av Android 4 Ice Cream Sandwich, men likevel kjører man gjennom menyer og startsider uten hakking og små pauser. Apper åpner lynhurtig, og vi forestiller oss at det kan bli enda bedre hvis mobilen på et tidspunkt blir oppgradert til Jelly Bean. Men om det skjer er til gjengjeld et godt spørsmål.

Konklusjon
Den dyreste telefonen i testen er i virkeligheten ikke det spor dyr, for man får ganske mye igjen for pengene. I virkeligheten er det snakk om en skrapet toppmodell, som yter nesten like godt som konkurrenter som Samsung Galaxy S III og HTC One X. Vel og bra, det er ikke den slankeste og peneste modellen i butikken, skjermen kunne vært litt bedre og lydkvaliteten kan man vel venne seg til. Men kameraet presterer helt fint og brukeropplevelsen er smidig og hurtig.

Også i denne testen: