Med sin norske  meny er Kobo Sage så lett å installere at et barn ville kunne gjøre det. Du må imidlertid holde tungen rett i munnen når du registrerer deg i Kobos online bokhandel; det krever at du skanner en QR-kode på lesebrettet og oppretter deg som bruker på mobilen. Det tar et par minutter, og så er alt klart.

Etter at Sony trakk seg tilbake fra e-bokmarkedet, overtok Kobo deres nettbutikk, og det er ingen tvil om at tanken bak konseptet her er at du skal kjøpe bøkene i Kobos butikk og lese dem på deres lesebrett. Kjenner vi noen som har et lignende konsept? Nå, ja. Amazon!

Der er faktisk en del skandinaviske bøker i butikken. Og det er også et fint, lite utvalg av gratis bøker, selv om vi ikke kjenner noen av dem på forhånd. Som Amazon tilbyr Kobo åpenbart en mulighet til forfattere: De kan øke kjennskapet til bøkene, og forsøke å få nye lesere ved å gi bort en av sine bøker. Man kan godt finne seg en ny yndlingsforfatter på den måten hvis man er klar til å se forbi bokhandlernes bestselgerlister.

Men da det ikke er alle skandinaviske forlag som er tilgjengelige i Kobos shop, kan du ikke forvente å finne de bøkene du helst vil lese. Og når vi søker på en litt ukjent dansk forfatter, Tom Peder Olsen, som har utgitt to bøker, får vi 40 sider med resultater, men ingen av dem er Tom. Det øverste resultatet er en bok om Mikhail Gorbatsjov, som Lars Peder Poulsen-Hansen har oversatt. Det var ikke akkurat det jeg lette etter. Så Kobos butikk er artig å gå på oppdagelse i, men ganske frustrerende hvis man leter etter noe bestemt.

Navigasjon

Man må først venne seg til å se på et lesebrett. Det blinker og feiler en del når man skifter mellom menyene, og virker i første omgang meget old school i forhold til de lekre nettbrettene og telefonene vi pleier å se på. Men det skal jo også oppføre seg som papir, ikke som et fancy nettbrett med bjeller og klokker. Vi tilgir det. Når boken er lastet ned, er Kobo superenkel å navigere i. Svepe til høyre for å bla eller klikk på den lille knappen til høyre for skjermen, som er nærmest perfekt plassert i forhold til tommelen. Generelt sett er det noe veldig ergonomisk over dette lesebrettet, med den ruglete baksiden og avrundingen som får det til å ligge godt i hånden.

Hvis du foretrekker å lese i landscape-mode, snur du bare lesebrettet, så følger boken med, og du kan nå navigere både frem og tilbake via knappene. Det krever imidlertid at du holder lesebrettet med begge hender og tomlene nærme hverandre. En stilling som ikke passer til mine hender, men kanskje er det annerledes for deg.

Lekre funksjoner

Hvis du er utilfreds med skrifttypen, størrelsen på bokstavene, fargen på skjermen eller noe i den retning, er det enkelt å prøve forskjellige muligheter. Det er for eksempel et helt arsenal av skrifttyper, og det kunne man av og til savne i den analoge fetteren.

En bok av papir har sin egen statistikkfunksjon: Du kan lett se hvor langt du er kommet ved å se på antallet sider du har lest, og antallet av sider du har igjen å lese. Den metoden er foolproof. Kobo har i stedet en statistikkfunksjon innebygd, hvor du hele tiden kan følge med på hvor mange prosent du har lest av boken, hvor mange minutter du har igjen å lese av hvert kapittel, og hvor mange timer du har igjen. Det er artig!

En annen fin funksjon er muligheten til å slå opp et ord. Marker det med fingeren, og velg søk i den lille drop down-menyen. Her kan du velge om du vil søke frem ordet i boken (Hva var det nå med betydningen/karakteren?)  på Google eller Wikipedia.

Lese eller lytte

Kobo Sage har Bluetooth, og butikken deres har artig nok også lydbøker. De er like enkle og raske å laste ned som e-bøkene, og lesebrettet kobler seg lett til mine ørepropper. I løpet av et par minutter hører jeg den lydboken jeg har hentet frem, og det kan man umulig utsette noe på.

Det er en innebygd notatbok i Kobo-en, og nå begynner Kobo å skuffe. Den har ellers den fine egenskapen at den kan gjøre om håndskrift til maskinskrift. Men notatboken virker kun med Kobos penn, som selges separat. Det hadde vært praktisk om man bare kunne markere med fingeren, selv om det ikke har samme finesse. Man føler seg alltid litt snytt av tvungne ekstrakjøp.

Kobo presenterer noen beta-funksjoner i denne versjonen. Blant annet muligheten til å gå på Internett via browseren. Vi forsøkte å gå til Saxos hjemmeside for å hente en av bøkene derfra, men Kobo håndterer ikke pop-up-vinduer så bra, og vi ga opp prosjektet.

Til gjengjeld synkroniserer Kobo fint med Dropbox, så bøker lastet ned hit via andre enheter, kan man enkelt få fatt i fra Kobo-en. Det tar mindre enn fire minutter å opprette forbindelse til Dropbox, og å flytte en kjøpt bok fra Saxo på datamaskinen til Kobos mappe, og et øyeblikk senere kan jeg åpne den på lesebrettet. Supert.

Konklusjon

Kobo Sage er en merkelig liten sak, men den gjør de tingene den kan, virkelig bra. Og resten av de tingene den gjør, blir litt for vanskelig e. Hvorfor i all verden må vi innom Dropbox for å lese en bok som ikke er fra Kobos egen shop? Stort sett kan alt la seg gjøre, men det krever et par trinn mer enn man kunne ønske seg.

Kobo Sage er det av de tre lesebrettene som har plass til flest bøker. For av de 32 gigabyte lagringsplass den er utstyrt med, går under 4 gigabyte til selve systemet.

Når den likevel har en shop innebygd, ville det være hyggelig med et bedre utvalg av bøker på norsk. Den er til gjengjeld vanvittig flott å holde i hendene og lese på. Det trekker klart opp.

Også i denne testen: