: Linn Majik LP12

Man skal ikke la seg lure av et konservativt utseende. Platespilleren ser riktignok ut som den er fra 70-tallet, når den første utgaven faktisk ble lansert, men Linn Majik LP12 er en helt ny spiller. Riktignok basert på akkurat samme oppskrift som den originale Linn Sondek LP12, men nå med karbonfiberarm montert på det fjærende innerchassiset.

Grunnversjonen av Linns legendariske platespiller har ikke forandret designen nevneverdig, men teknisk sett ligger dagens modeller milevis foran tidligere tiders LP12-spillere. Så high-tech er spilleren blitt, at dersom man velger deler fra øverste hylle, kommer man fort opp i 160 000 kroner for en Linn Sondek LP12. Med Linns mest påkostede chassis, tonearm, motorstyring og pickup. Derfor er det ekstra gledelig at man kan få en smak av dyr high-end for en sjettedel av prisen i den langt rimeligere Majik LP12.

35 år og like frisk
Blant de nye delene man ikke ser, er Majik-strømforsyningen og motorstyringen som sitter innvendig i spilleren. Chassisplaten kalles Solid Base og finnes også som en oppgradering for eldre LP12-spillere for 1340 kroner. Det samme gjør Majik-strømforsyningen, som for 3600 kroner kan erstatte en defekt LP12-strømforsyning, som de gamle Valhalla-kretsene fra 1982 som er utgått fra lager for lengst.

Sammen med en Project 9cc tonearm med armrør i karbonfiber, og Linns Adikt MM-pickup til 3550 kroner, har man en komplett Majik LP12. Som man altså kan oppgradere sin gamle LP12 til, dersom man ikke faller for fristelsen til å kjøpe en fiks ferdig Majik LP12 med alt montert til 25 000 kroner. Som i sin tur kan oppgraderes trinnvis til full pakke med de mest påkostede komponentene i Linns rikholdige utvalg av oppgraderinger til spilleren. Majik LP12 finnes i fem utførelser: sort ask, kirsebærtrefiner, rosentre, lønn eller valnøtt. De koster alle det samme. Støvlokket er det eneste som mangler i prisen.

Fjæroppheng
En LP12 er, og har alltid vært, basert på et fjæroppheng med tre spiralfjærer, som den remdrevne aluminiumstallerkenen og armbordet hviler på. Fjæropphenget skal isolere spilleren mot vibrasjoner, og derfor er det viktig at spilleren settes opp riktig av fagfolk. Med mindre man har erfaring med oppsett av LP12-spillere fra tidligere. Neopren-remmen drives av en synkronmotor fra Premotec hvis teflonbelagte aksling roterer i et lager av edelstål for silkeaktig og lydløs rotasjon.

Lyden av en legende
Siden spilleren leveres med en Adikt MM-pickup, vil de fleste som har en forsterker med platespillerinngang kunne koble til spilleren og sette i gang. Utgangsspenningen er 6,5 mV, nok i massevis til at man slipper sus og støy fordi lav spenning fører til at man må skru opp volumet enda mer.

Gamle tiders LP12-spillere hadde en varm og umiskjennelig fyldig klang, som knapt kunne kalles nøytral, men den var aldri kjedelig å lytte til. Majik LP12 har bevart den legendariske fyldige klangen, men er balansert, dynamisk og spiller åpent og involverende. Keith Jarretts Standards Live høres virkelig ut som en livekonsert, med masse atmosfære og et kjempestort lydbilde. Som man kan nyte til fulle fordi det er dybde og bredde her som man ikke finner i avspillingen fra billige platespillere. Små klangnyanser fra slag på symbaler og napping i basstrenger, får sin naturlige plass i lydbildet uten å være fremtredende, og Gary Peacocks ståbass lyder dynamisk og stort, uten å være verken svulstig eller svampete gjengitt.

Spilleren har svært god kontroll, selv fra røffe opptak som U2s Rattle and Hum live på vinyl, hvor All Along The Watchtower setter hele rommet i bevegelse under den massive trommingen med tunge bass- og gitarriff som dominerende faktorer i det komplekse lydbildet. Spilleren roter litt med sammenhengen i det komplekse lydbildet på Radioheads klassiker OK Computer fra 1997, men klaver- og orkesteropptak med Mozarts konsert nummer 12 i A-dur, henger som spikret i den store lydveggen Majik-spilleren varter opp med.

Strykernes varme klang framstår som vaskeekte gjengitt og klaveret klinger fyldig mellom høyttalerne, og det eneste som savnes, er litt større gjennomsiktighet og tydeligere fokus i lydbildet. Men når spilleren hele tiden – og uansett musikk – formidler musikkens innerste vesen på tross av dette, er det bare de mest kresne som umiddelbart vil tenke oppgradering når de hører en Majik LP12.

Majik-spilleren har intern strømforsyning, men kan oppgraderes
med Linns mer påkostede strømforsyninger.

Konklusjon
Linn Majik LP12 er fremdeles en av de beste musikkformidlerne man kan kjøpe. Vinyl-elskere bør definitivt vurdere en Majik LP12, fordi den kombinerer high-end-lydkvalitet med et livslangt potensial for forbedring av ytelsen, på en måte som svært få andre platespillere kan oppvise maken til. Billigere kan man ikke kjøpe en ny LP12, og stort bedre lyd er det vanskelig å se at man kan få for pengene.