: Lensbabies Composer optikk

Nyere digitalkameraer som Olympus E-620 har innebygde filtre for å lage spennende effekter på bildene. Med moderne programvare har man enda flere muligheter til å manipulere bilder og skape effekter som bare fantasien setter begrensninger for. For den kreative er mulighetene uendelige, men et lite firma har laget noen objektiver som kan skape kreative effekter på en langt mer effektiv (hva ellers) måte enn etterbehandling i programvare kan. Eventyret Lensbabies startet med en fleksibel slange og et gammelt objektiv. Ved å montere objektivet på enden av en avkuttet slange og vende slangen i den retningen man ønsket, ble det mulig å flytte fokus i bildet fra sentrum til perifere deler av motivflaten. Omtrent som en gammeldags belg med kamera i den ene enden, og et objektiv montert i den andre enden. Lensbabies første kommersielle produkt var basert på akkurat dette prinsippet, og foredlet i senere versjoner hvor dagens utgave kalles Muse, hvor den mer fleksible Lensbabies 3G med de karakteristiske fleksible pinnene er den mest kjente.

Forbedret betjening
Men som vår test av 3G-versjonen viste, var presisjonen mangelvare. Man måtte låse objektivet ved å trykke inn knapper på objektivets ytterring, en prosess som både krevde tilvenning og ikke var 100 prosent presis. Med nye Composer er dette prinsippet forlatt til fordel for et hult kulehode som kan vris 360 grader og vippes for å forskyve fokusplanet. En stor fokusring foran på objektivet har forbedret betjeningen og presisjonen på samme tid, og Composer kan i tillegg brukes med et rikholdig tilbehørsutvalg fra makrolinser til vidvinkellinser.

Composer har ingen blenderring, derfor følger det med 8 blenderringer fra største lysåpning på f2,0 til minste på f22, for at man skal kunne variere skarphetsdybden i motivet. Blenderringene holdes på plass av magneter. Her finnes ingen elektronisk overføring av data til kameraet, naturlig nok, så man må stille kameraet på manuell eksponering, eller lukkertidsautomatikk, men merk at dette ikke fungerer optimalt på en del Nikon-speilreflekser.* Ingen kameraer gir fokusindikasjoner heller, så her må man stole på manuell fokus og en god mattskive i kameraet.

Effektfull
Siden man slipper den gamle metoden fra 3G-versjonen – som fremdeles finnes under navnet Control Freak – hvor man må låse objektivet i posisjon ved å  trykke inn knapper før man eksponerer, er Composer langt enklere i bruk. Det eneste jeg savnet var en enkel låseknapp omtrent som på et stativ, hvor de to linseelementene kunne låses i plan med bildebrikken. I stedet må man sikte inn plasseringen av frontdelen med øyemål, og så skru til den sorte strammeringen skikkelig for å hindre at frontdelen beveger seg. Strammingen er heldigvis tilnærmet trinnløs, slik at man kan bestemme bevegeligheten selv. Composer kan brukes på ethvert motiv, og hvor sterk effekten skal være bestemmer man selv ved å vri fronten av objektivet. Uten tilbehør montert på Composer, er sentrum av objektivet skarptegnende, kanskje ikke i samme grad som en Nikon AF-S Nikkor 50 mm f1.4G, men poenget er at området rundt blir gradvis mer defokusert fra sentrum mot ytterkantene. Effekten kan dempes ved å velge mindre blender, for eksempel gir blenderring f8 et større skarptegnende bildeareal enn blender f2.8. Skarphetsområdet i portretter, landskap og alt mulig annet kan varieres fra å fokusere kun på et avgrenset område, mens resten blir kledelig uskarpt.

Tilbehør
Blant ekstrautstyret er makrolinsene perfekt for Composer, for da kan nærgrensen reduseres fra 50 cm ned til 5 cm, og vidvinkeladapter endrer brennvidden til 30 mm, mens teleadapteren endrer brennvidden til 80 mm. Glem ikke beskjæringsfaktoren på x 1,6 som gir 80 mm brennvidde allerede fra Composers originale 50 mm til 80 mm på et Canon speilreflekskamera som EOS 300 til EOS 50D.  En supervidvinkel finnes også til Composer, den reduserer brennvidden til 21 mm (tilsvarende 33,6 mm på EOS 50D) og nærgrensen til 7 cm. Tre ekstra objektiver, Single Glass, Plastic Optic og Pinhole, skaper flere effekter. Med førstnevnte får man kraftigere defokusering utenfor bildesentrum, mens plastoptikken gir et slørete bilde også i sentrum, gir hullkameralinsen en kraftig tåkeeffekt over hele bildeflaten. For de som virkelig vil ha alle muligheter, finnes det også et blendersett med sju forskjellige blendere, hvorav en er stjerneformet mens en annen er hjerteformet.

Konklusjon
Composer er mer enn et leketøy. Kreative fotografer vil fort oppdage at mulighetene er nærmest uendelige og at det knapt finnes et motiv som ikke kan få et mer spennende uttrykk med en Composer. Men den passer best for viderekomne som ikke er redd for å ta kontroll over kameraets fullautomatikk. En Composer utfyller fotografens kreative repertoar, og er et ypperlig tillegg til objektiver man allerede har, med egenskaper man ikke finner i andre objektiver. Og best av alt, det er sabla moro å skape kreative effekter. Nesten på grensen til avhengighetsskapende, så man bør passe på så ikke alle bildene er Composer-bilder.