For alle som vektlegger videokvaliteten, er det ingen vits i å lese om de andre kameraene i testen. Lumix TZ7 har klart best bildekvalitet på videoopptak, attpåtil med optisk zoom og nesten støyfri stereolyd. Med god 720p HD-kvalitet. Dessuten er det mindre enn Canon SX200IS og TZ7s intelligente automatikk er den raskeste og best fungerende i testen. Med 12 x zoom fra 25–300 mm og optisk bildestabilisator mangler kameraet ingenting. Et lite håndgrep gjør at det ligger godt i hånden og med unntak for en kjempeblunder, har TZ7 – sammen med SX200IS – den beste betjeningsvennligheten i testen.

Panasonic har nemlig glemt å gi funksjonshjulet på toppen en skikkelig stopper. Dermed risikerer man at kameraet står på en helt annen innstilling enn den man valgte sist, for hjulet roterer nærmest fritt. Legg det i lommen, og du er garantert at det står på en helt annen innstilling når du skal bruke det igjen. En egen knapp aktiverer videoopptak, som lagres i AVCHD Lite. Et HD-format som komprimerer filene så mye at de tar mindre plass enn vanlig. Ulempen er at programvaren som følger med, fungerer dårlig og tregt med AVCHD Lite, og så langt finnes det knapt støtte for formatet i annen programvare. Videofilene kan heldigvis lagres i Motion JPEG i full oppløsning. Da kan man åpne filene i det meste av programvare, men de tar altså mer lagringsplass og med 2 GB lagringsbegrensning betyr det maksimalt 8 minutters videoopptak i full oppløsning, mot 15 minutter i AVCHD Lite.*

Bildekvalitet
For de som vektlegger videoopptak tungt, er det bare å bla opp. Lumix TZ7 leverer den beste videokvaliteten i HD i denne testen. Lydkvaliteten er hørbart bedre, med klarere lyd og lite støy. Bildekvaliteten fra stillbilder er svært god for et kamera i denne klassen med så mye zoom. Leica-objektivet er det skarpeste i testen, og det vises på bildene som ser mer levende ut. Samtidig har Panasonic klart å temme fargebalansen som er nesten like nøytral som på Olympus-kameraet. Hvitbalansejusteringen er derimot den mest ujevne i testen, og bommer oftere innendørs enn de tre andres hvitbalanse.

Men kameraets automatiske motivprogram er lynkjapt, det samme er autofokusen og serieopptak (2,5 bps). Noe som gjør TZ7 bedre egnet til action enn noe annet kamera i testen. Følgefokusen henger godt med i svingene, og selv i lite lys klarer kameraet å finne fokus. Bildestøyen blir synlig ved 400 ISO, men på utskrifter må man opp i 800 ISO for å se den godt. Da forsvinner også detaljer i bildene, og ved 1600 ISO er detaljene temmelig utvisket. Med tap av bildeskarphet som ytterligere resultat.

Konklusjon
Bildekvaliteten fra Lumix TZ7 er på høyde med Canons, den optiske skarpheten er litt bedre og videokvaliteten mye bedre på HD-opptak. Men så koster også Lumixen over 1000 kroner mer. Kameraet er det raskeste i testen, med høyest skuddtakt og best batteritid. Alle vil lykkes med å få gode bilder i de fleste situasjoner, bare de husker å sjekke posisjonen til funksjonshjulet som ikke kan låses i valgt stilling.
 

Oppsummering:

De flere hundre testbildene viste ikke store forskjeller i bildekvalitet. Alle kameraene kan anbefales, men noen er bedre enn andre på enkelte områder.

Ingen av kameraene er så dårlige på noe enkelt punkt at vi har forbehold mot noen av dem. Likevel, de er ikke alle like godt egnet i de samme situasjonene, selv om egenskapene er ganske like.
Uansett modell får man skikkelig lang zoom og vidvinkel. Alle fire er relativt kompakte til å ha så lang zoom, men Olympus Mju-9000 er aller minst. Og lettest. Det er også her man får den beste fargegjengivelsen og bildekontrasten, som gjør at bildene fra Olympus-kameraet ofte ser mer naturlige ut enn fra noen av de andre i testen. Fremragende reisekamera for de som ikke vil stille inn noe, men overlate teknikken til kameraet.

Ordentlig bred vidvinkel får man først hos Samsung WB500, som med 24 mm favner bredere enn samtlige i testen – selv om Lumix TZ7 rekker ned til 25 mm. Samsung-kameraet når ikke helt opp på bildekvalitet i denne testen, men forskjellene er ikke så store som karaktersettingen kan tyde på. Betjeningsvennligheten er god, bedre enn på Olympus-kameraet, men bildekvaliteten er bedre fra Olympus Mju-9000. De to beste i testen er Canon PowerShot SX200IS og Panasonic Lumix TZ7 som er perfekte valg for alle som vil ha så mye som mulig pakket inn i et lite kamera. Uten å kompromisse for mye på bildekvaliteten. Begge er ypperlige allroundkameraer, som de fleste kan bruke til det meste. Mens betjeningsvennligheten er best på Canon SX200IS, er videokvaliteten fra Panasonic Lumix TZ7 bedre. Derimot skiller det lite i bildekvalitet på stillbilder – selv om TZ7 har den beste motivautomatikken – så de som ikke bryr seg om videoopptak, bør heller vurdere Canon-kameraet som er billigere. Men skal man ha videoopptak i HD, og er villig til å betale mer, er Panasonic Lumix TZ7 et hode foran.
 

Også i denne testen: