Her får man også videoopptak, om enn i moderat VGA-kvalitet. For Olympus har lagt større vekt på fotomulighetene i SP-565UZ. Derfor kan man for eksempel lagre bildene sine enten som råfiler for etterbehandling, eller sammen med en JPEG-kopi som man kan skrive ut direkte. Akkurat som på et speilreflekskamera. I menyene som også er norskspråklige (OG SVENSKE SVERKER) kan man justere kontrast, skarphet og fargemetning. Støyreduksjonen kan også slås av, men den anbefales det at man har på til en hver tid.
Kameraet kan også bruke konverterlinser som sammen med en 1,7x telekonverter gir hele 884mm optisk brennvidde. Her får man også trådløs styring av ekstern blits, ingen ulempe, siden det ikke finnes blitssko på kameraet. Skjermen på 2,5-tommer er ørlite mindre enn på FujiFilm S2000HD, men her får man i det minste diopterjustering på den elektroniske søkeren. Håndgrepet er mindre på SP-565 UZ, som for det meste er basert på den dyrere SP-570 UZ. Men uten zoomringen rundt objektivet. Det er verdt å merke seg at enkelte funksjoner som panoramabilder og enkelte bildeffekter kun kan brukes sammen med xD-minnekort.

Bildekvalitet
Styrken til kameraet, foruten de sjenerøse mulighetene, er fargegjengivelsen. Som i god Olympus-ånd er fremragende. Hudtoner, grønne trær, blått hav, det spiller ingen rolle, ser mer naturtro ut fra SP-565 UZ. Den automatiske hvitbalansen er relativt nøyaktig, og legger ikke så mye fargestikk i bilder tatt i blandingslys at det er skjemmende.

Det kan derimot den optiske fortegningen være. Kameraets 20 x zoom veksler mellom tydelig tønneformet fortegning og putefortegning. Dermed er det ikke alltid like lett å få rette horisontale linjer i bildene. Som ofte skjemmes av fallende skarphet i hjørner, og lystap i hjørnene på vidvinkel med stor lysåpning.

Objektivet er ellers skarptegnende, og forholdsvis fritt for skjemmende fargebrytning. Bildestøy forekommer fra 400 ISO, men det ser man knapt før ved 800 ISO på utskrifter og ille er det egentlig ikke før ved 1600 ISO lysfølsomhet. Men, dessverre er det litt bildestøy uansett lysfølsomhet, og når man velger 800 ISO, faller både oppløsningen og fargemetningen betydelig.

Konklusjon
Med så mye zoom, blir dette ikke noe actionkamera. Mens man kan zoome kjapt mellom utsnittene, er autofokusen ofte for treg til fryse bildet i tide, særlig på lange brennvidder. I og for seg ikke unikt for denne type kameraer, Fuji-kameraet har samme problem. Bildekvaliteten blir aldri mer enn middels god fra SP-565 UZ, synd for kameraet har mange nyttige funksjoner og glimrende betjeningsvennlighet. Så lenge man er klar over begrensningene, er det fullt mulig å få fine bilder, men strålende blir det ikke.

Også i denne testen:

Ekte HD-video

FujiFilm FinePix S2000HD

Nå er det ikke nok med god bildekvalitet, det skal være god videokvalitet også.

God videokvalitet Mekanisk bildestabilisator Betjeningsvennlig Prisen

Avvikende farge-metning Synlig bildestøy fra 1600 ISO

Les hele testen

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.