TEST: Yamaha NS-600A

Sakte, men sikkert har Yamaha har gjort en slags comeback ved å stadig dryppe nye hi-fi produkter inn i markedet. Etter et par tiår med nesten utelukkende hjemmekino, gikk Yamaha tilbake til røttene, og startet utviklingen av tokanals hi-fi igjen.

Det viste seg å være en genistrek.

Siden den beslutningen ble tatt, har vi sett integrerte forsterkere i forskjellige prisklasser, tunere, CD-spillere, streamere, ja så gar platespillere, og sist, men ikke minst: høyttalere.

Som Yamaha en gang var veldig kjent for. 

På åttitallet var det mange som så på japanske høyttalere med skepsis, men ikke hvis det sto Yamaha på fronten. De hadde en hel serie med høyttalere i forskjellige størrelser, fra de store NS-3000, NS-2000, og ikke minst de kanskje best kjente: NS-1000. En relativt kompakt treveis høyttaler som blant annet brukte beryllium-membraner. 

Den mest berømte, eller kanskje mest beryktede, var NS-10 med sin karakteristiske hvite membran. En yndet monitor i studiosammenheng, hatet av audiofile, men som ser ut til å ha fått en slags renessanse på bruktmarkedet. Merkelig nok det er lov å si.

NS-10 var kanskje ikke Yamahas fineste øyeblikk, men med introduksjonen av NS-5000 i 2018, tok de oss med storm. Her hadde Yamaha en moderne tolkning av den klassiske NS-1000, med helt nye materialer og et uvanlig forseggjort kabinett, i den samme sorte lakken som Yamaha bruker på flyglene.

En sånn lakk finner man også på den langt mindre og betydelig billigere NS-600A, som sammen med NS-800A – en litt større utgave, utgjør de to eneste toveis alibiene i Yamahas nye høyttalerserie.

Bortsett fra størrelsen er konstruksjon på NS-600A og NS-800A og helt lik. Den mindre NS-600A er nok mer bokhyllevennlig. Med en høyde rett under 40 cm tar den ikke mye plass uansett hvor man plasserer den. 

Harmonious Diaphragm

Høyttaleren er bygget opp med en 13 cm mellomtone/bass, og en 30 mm diskant. Begge elementene er laget av et materiale Yamaha kaller Zylon, som er et syntetisk polymermateriale som kan minne om plast, men er lettere og sterkere enn en stålmembran. Tynne fibre av gran er vevd inn i membranen og det er disse fibrene som gir den ru overflaten. Harmonious Diaphragm, kaller Yamaha dette.

En 30 mm stor diskantmembran er litt større enn vanlig, men det skyldes at selve membranen har en ganske bred ytter-ring som bidrar til elementets effektivitet. På baksiden av diskantelementet har Yamaha plassert et trompetformet kammer -Resonance Suppression, som reduserer refleksjoner og kompresjon. Basselementet får hjelp av en ganske stor bassport med et bassrør som ser vridd ut fra utsiden, og er formet slik for å redusere vindstøy når luften beveger seg gjennom porten. 

Acoustic Absorber og Mundorf kondensatorer

Kabinettet har avstivinger innvendig – ikke så ulikt måten Yamaha stiver opp klaver og pianoer på – som ikke er tilfeldig plassert. Ingeniørene har brukt laser og avansert FEM-analyse (Finite Element Method), for å finne ut hvor avstivningen er mest effektiv.

To innvendige rør – Acoustic Absorber – fungerer som resonansabsorbenter, for her er tanken at all energien skal ut av høyttalerens elementer på fronten – og bassporten på baksiden, og ikke vandre rundt i kabinettet som uønskede resonanser.

Så solid er kabinettet at det kommer knapt lyd fra det når man knakker på sidene. Bak et par solide terminaler i messing, sitter et delefilter med Mundorfs MCap Supreme Classic kondensatorer, og delefrekvensen mellom elementene er oppgitt til 2600 Hz.

Følsomheten på oppgitte 85,5 dB er lav, men ikke uvanlig for små høyttalere. Motstanden er på 6 Ohm, og synker ikke under 3,6 Ohm.

Det finnes stativer til NS-600A og NS-800A, som heter SPS-800A. De stativene var ikke tilgjengelig da vi testet høyttalerne, men de vil bli tilgjengelig for kunder etter hvert, og de er tilpasset høyttalerne ved blant annet å ha skruefester på topplaten som holder høyttalerne fast.

De små høyttalerne gjør ikke så veldig mye av seg, siden de ikke er særlig store. Med den sorte grillen som buer over kabinettets topplaten, ser de diskré ut der de står. Men det er helt til man setter på musikk.

Nå skal det være sagt at høyttalernes fysikk, setter helt åpenbare begrensninger på både hvor høyt og hvor tøft man kan spille i en normalt stor stue. Det går jo naturligvis ikke veldig dypt i bassen, og to 13 cm membraner har begrenset mulighet for å holde lydtrykket oppe på sene i kvelder. Ikke for det, Acoustic Energy viste på nittitallet at en bitteliten høyttaler som AE1, kunne spille høyere og tøffere enn de fleste høyttalere på størrelse med en skoeske.

Fullt så høyt og tøft blir det ikke med NS-600A, men de låter heller ikke like grovkornet og skarpt som AE1 kunne gjøre. Her får man i stedet et lydbilde fullt av deilig klangvarme, med en uvanlig åpenhet og skala for en såpass liten høyttaler. Ikke minst får man med seg flere klangfarger her, enn fra mange andre høyttalere vi har testet i samme prisklasse.

Liten høyttaler med stort lydbilde

Det er forbløffende hvor mye større lydbilde Yamaha-høyttalerne leverer, enn man skulle tro, når man pakker dem ut av eskene. Det lille basselement spiller uvanlig voksent, og det må sies at selv om høyttalerne ikke går særlig dypt i bassen – det gjør generelt ikke kompakte høyttalere – klarer de å få frem dybden i klaveret laveste oktaver med forbilledlig presisjon. 

Med høyttaleren koblet til vår Hegel H-190V, som kanskje er litt overkill for en såpass rimelig kompakthøyttaler i premiumklassen, var det ikke noe problem å få de lettbente Yamaha-høyttalerne til å spille engasjerende og kontrollert, selv når jeg dro opp volumet. 

Det er definitivt en morofaktor her som i stor grad overgår høyttalernes fysikk, og med høyttalerne koblet til et definitivt overkill i form av Yamahas flaggskips integrerte forsterker – A-S3200 – frembragte NS-600A et enda varmere lydbilde som kledde klangen til Keith Jarrett trios Still Live særdeles godt. 

Høyttalerne fikk enkelt fram livefølelsen til opptaket med trioen, bestående av klaver, bass og slagverk. Her var det også mulig å trekke høyttalere litt lengre ut på gulvet, og samtidig få tilstrekkelig med bass til at kontrabassen og slagverket fikk en realistisk skala.

De små høyttalerne klarer ikke å levere dynamikken til slagverk med samme kontrast og autoritet som et par KEF R3 Meta, men sammenlignet med legenden Rogers LS3/5A, har de små NS-600A en helt annen dybde og dynamikk i bassen.

Klaverklangen på Keith Jarrett trios Still Live, blir aldri skingrende eller skarp, men i stedet er klangen full av deilig varme. De laveste tonene kommer godt fra lydbildet og det klinger virkelig mektig av klaveret. Kontrabassens dybde kommer godt fram i rommet, og det er egentlig bare de aller villeste dragene over skinnene på slagverket, som mangler den dybden og musklene som skal til for at lyden fra slagverket skal oppleves som 100 % realistisk.

Det er skikkelig med drag i bassen, og på JJ Esko og Yellos Katrina Kay, spiller de små høyttalerne bass som om de aldri hadde gjort noe annet. Craig Davids funky Wake Up, ruller av gårde i rommet med nær perfekt rytmisk presisjon, og vokalen henger vektløst og fokusert i midten av lydbildet.

Det gjør den også på the Lana Del Reys Henry, Come On, en rolig ballade hvor stemningen og klangfargene smelter sammen i skjønn forening. Det er noe med vokalgjengivelsen til disse små høyttalere som gjør sammenligningen med Rogers LS3/5A langt fra så suspekt som man skulle tro. På Lalehs Jag Är, brettes det ut et stort og dypt lydbilde, og igjen skinner vokalgjengivelsen, med en klangdybde og et fokus som er bedre enn den du får fra et par B&W 705 S3, og igjen synes jeg sammenligningen med LS3/5A er helt på sin plass.

Fokuset og detaljgjengivelsen er nok ikke like presis og finmasket her som på de tre ganger så dyre Yamaha NS-3000. Som kanskje er en av de beste kompakte høyttalerne vi har testet som det står Made in Japan bak på. De mindre NS-600 A er et langt mer budsjettvennlig alternativ, og deler faktisk mange av de samme kvalitetene til de fremragende NS-3000.

Det i seg selv er oppsiktsvekkende nok.

Alle høyttalere har sine begrensninger, særlig små høyttalere. Også disse. De spiller ikke øredøvende høyt. De spiller heller ikke noe dypbass å snakke om. Og de vil aldri klare å levere et lydbilde i en så stor skala at man føler at man sitter midt i konsertsalen. Men det de er virkelig gode på, er evnen til å få musikken ut av høyttalerne og inn i rommet. Det gjør de med en overbevisende formidlingsevne som gir musikken den nødvendige kroppsligheten og fylden til at det hele høres troverdig ut. 

En bitteliten subwoofer, for eksempel SVS SB-1000 (Pro), vil gjøre underverker for lydbildets skala og gjengivelsen av lavere oktaver ville bli betydelig forsterket. Men høyttalerne klarer seg fint på egen hånd, så lenge man er klar over disse begrensningene, og at man plasserer dem ikke altfor langt fra bakveggen – men heller ikke for nært – og gir dem en verdig partner i form av en skikkelig god forsterker.

Tre alternativer

Yamaha NS-600A er slett ikke uten konkurranse. I denne prisklassen finnes det ganske mange kompakte toveis høyttalere som er klare utfordrere til kvaliteten i Yamaha-høyttalerne. Blant de tre modellene som ligger i noenlunde tilsvarende prisklasse, har du for eksempel Bowers & Wilkins 705 S3. Som i siste generasjoner er blitt en mer forfinet og bedre definert utgave av den kompakte 705-modellen, med det karakteristiske ellipseformede diskanthuset på toppen av kabinettet. 

705 S3 leverer et lydbilde som skiller seg fra Yamaha-høyttalerne, ved at den lyder kanskje mer raffinert, og leverer en noe varmere lydgjengivelse. Men den har ikke NS-600As lettbente spilleglede. Det har definitivt Dali Rubikore 2. Den er nesten nøyaktig like stor som Yamaha-høyttalerne, men har et større basselement som leverer mer bassdynamikk – og med mer fylde. Rubikore 2 er også ytterst presist fokusert og ikke minst åpen, og i motsetning til Yamaha-høyttalerne, finnes denne i flere farger. 

Hvis man har god plass, kan de langt større KEF R3 Meta være et alternativ. De koster faktisk litt mindre enn både B&W- og Yamaha-høyttalerne, men siden dette er en treveis høyttaler i et større kabinett, er den bedre egnet i større rom. Den leverer også et større lydbilde, og dypere og mer fyldig bass enn noen av de andre høyttalere som er nevnt her.

Konklusjon

Yamaha NS-600A, er en høyttaler som absolutt bør stå på blokka for de som vurderer noe som er smått, men ikke spiller smått. Høyttalerne leverer et større og fyldigere lydbilde enn størrelsen tilsier. De har en nydelig mellomtone som får vokaler til å skinne, og mer enn tilstrekkelig autoritet i bassen, til at man klarer å følge komplekse rytmer i musikken. Også når man spiller høyt. Et par av disse og en Yamaha streamingreceiver som R-N1000A eller R-N2000A, vil være en høyst musikalsk og svært anvendelig løsning for folk som vil ha et komplett strømmeanlegg, med høyest mulig lydkvalitet i denne prisklassen. Det kan hende noen vil finne at den større NS-800A er en bedre match, og sannsynligvis vil det være tilfelle i større rom. Men jeg tror de fleste vil klare seg fint med NS-600A.