: Wilson Audio Duette

Hadde det vært mulig, ville alle valgt små høyttalere med samme egenskaper som en stor. Nemlig et stort og romslig lydbilde, fet bass og litt å gå på til fest og moro. Dessverre er det ren ønsketenkning, for enn så lenge finnes det ingen høyttalere som kan oppheve fysikkens lover. Derfor har små høyttalere alltid begrensinger man ikke finner i store.

Lommeboken og praktiske hensyn har ofte kommet i første rekke når man har valgt høyttalere til anlegget. De som har ønsket og hatt muligheten til å betale litt mer for høyttalerne, har av naturlige årsaker valgt større høyttalere for de ekstra pengene. Derfor finner man sjelden små høyttalere i det øvre prissjiktet. Man trenger ikke å lete for å finne kompakthøyttalere mellom 1500 og 15 000 kroner paret, men rykker prisen over 30 000 kroner, blir utvalget straks veldig begrenset.

Da er det store gulvhøyttalere som dominerer markedet. Men hva skal de få som ønsker high-end-lyd i et rom med begrenset plass finne på? En løsning kan være å kombinere et par påkostede kompakthøyttalere med en aktiv subwoofer. For noen en litt for plundrete løsning med mye kabler og justeringer, men man sparer uansett plass i rommet. Med mindre det finnes en liten høyttaler som kan oppfylle alle kravene: Liten, men med bassgjengivelsen til en stor høyttaler. Kompakt nok til å plasseres på trange steder i rommet, for eksempel på en hylle – og med en lydkvalitet som ikke står noe tilbake for en gulvstående high-end-høyttaler.

Kompromissløs kompakt
Wilson Audio Duette er den eneste høyttaleren jeg vet om som kan oppfylle alle disse kravene. Den er kompakt, teknisk sett en verstinghøyttaler så god som noen, og den kan plasseres hvor som helst i rommet. Eneste ulempe er at det koster skjorta for et par Duette. Nemlig 105 000 kroner paret – uten stativer. Men da har man en kompakthøyttaler med svært få kompromisser.

Det mest synlige kompromisset, er to bokser i samme farge som høyttalerne, en til hver høyttaler. Disse inneholder delefilteret – elektronikken som filtrerer/deler signalet mellom bass- og diskantelementet. Delefilteret som kalles Novel, har ingen innstillinger og kan således plasseres hvor man ønsker, så lenge kabelen rekker.

Duette kan drives med få watt, og de kan legges, stables og puttes i bokhyllen. Og best av alt – de har ikke de samme begrensninger som de fleste kompakthøyttalere: begrenset bassdybde, begrenset lydtrykk, begrenset lydbilde og begrensninger på romstørrelsen de kan stå i. Alt er en saga blott med disse høyttalerne.

Sjelden konstruksjon
Direkte kompakte kan de egentlig ikke kalles. I gammel amerikansk tradisjon er disse bokhyllehøyttalerne laget for større bokhyller enn hva de fleste europeere har. Med en høyde på knappe 47 cm, en bredde på 23 cm og ikke minste dybden på hele 35 cm – uten kabler koblet til terminalene – vil Duette kreve sin plass på hylla. Dersom man ikke kjøper de tilpassede stativene i tillegg da, noe som vil koste 13 000 kroner ekstra for et par.

Konstruksjon av høyttalerne minner om konstruksjonen av et lite pengeskap. Tykke vegger, perfekt tilpasning og et fullstendig dødt kabinett, forteller litt om hvorfor Duette koster litt. Her der det ingen kompromisser som er synlige for øyet, og kjenner vi Wilson rett, er det ikke mange av dem innvendig heller.

Her har de brukt et materiale fra fabrikanten DuPont (de med Teflon), som er et komposittmateriale med ulik tetthet, i stedet for trefiberplater (MDF) i kabinettet. Sideplatene er støpt i Material M som har høy resonansdempning, og Material X som har høy stivhet. Denne kombinasjonen gir et steindødt kabinett, med nær null kabinettresonanser – uansett frekvens. Noe som gir elementene fritt spillerom til å briljere, uten at kabinettresonanser får lov til å farge lyden.

Kabinettet på en Duette kan lakkeres i nær sagt enhver farge, foruten de 16 som allerede tilbys. Ønsker man samme farge som favorittstolen, bilen eller bikkja, lager Wilson et par i eksakt samme farge, i 12-lags lakk, mot et lite pristillegg.

Skinnet bedrar
En ting er brennsikkert: Duette kan frelse de største skeptikerne i løpet av få takter. Den kan faktisk alt Wilson lover, og den gjør det sjokkerende godt i alle disipliner. Ser man bort fra at de relativt kompakte høyttalerne ikke gjengir dypass med særlig overbevisning, så kan man ikke nekte for at de makter å dytte på grensene for fysikkens lover ganske betraktelig.

Wilson spiller selv inn sine høyttalere før de pakkes og sendes, og allerede første dagen var det åpenbart hvilke enorme kvaliteter som lå i høyttalerne. Ukene som fulgte ga et panoramavindu inn til musikken som få småhøyttalere klarer å fikse. De mindre Piega TP3 til drøye 15 000 kroner paret har litt av den samme gjennomsiktigheten, men som så mange småhøyttalere klarer de ikke å brette musikken ut i samme skala som en stor gulvstående høyttaler fikser. Det klarer Duette.

På klassisk musikk pustet de liv i instrumentene på en sånn måte at man følte vibrasjonene fra strykere og blåsere som fønvind i rommet. Her var det overhodet ingen romantisering av musikken. Komponistens verk og orkesterets framføring stod fullstendig avkledd enhver kulørt betoning. Lydbildet var ikke bare supernøytralt, men også enormt dypt, når Duette stod fritt plassert på gulvet.

Strykere som kontrabasser i orkestersammenheng, mister gjerne litt av realismen på små høyttalere, fordi undertonene til instrumentet trenger en stor høyttaler med utstrakt rekkevidde i bassen, for å komme til sin rett. Bassene i verker som Beethovens fiolinkonsert, og for den del på album som Thomas Dybdahls Science, fikk naturlig nok ikke samme mektige kraft som på Sonus Faber Amati Anniversario, men Duette gikk merkbart dypere i bassen enn noen annen kompakthøyttaler jeg har hørt.

Bassgjengivelsen er stram og uhyre kontrollert, og som resten av lydbildet gir Duette musikken vid dynamisk kontrast. I praksis betyr det en levende høyttaler som spiller med innlevelse, samtidig som den kontrollert og presist styrer musikkens flød med fast grep. I mitt rom ga Duette en potent og fyldig bassrespons som passet min smak godt, men klaverets klangdybde i de lavere oktavene kunne lyde litt tilbaketrukket i forhold til resten av lydbildet. Noe som ga basser og de mindre trommene litt mindre snert enn resten av bass- og mellomtoneregisteret.

For det er ikke noe å si om mellomtonen, annet enn at den lød aldeles praktfullt. Sarte sopranstemmer som Renée Flemings, og dype mannsrøster som Johnny Cashs, rammet meg midt i mellomgulvet med all sin prakt. Og selv ved kraftig pådrag fra de to 500 watts McIntosh-forsterkerne, skulle det uvanlig mye til før lydbildet brøt sammen. Disse småhøyttalerne kan virkelig rocke med de store gutta.

Fra mellomtoneområdet og oppover opplevde jeg en sømløs ferd mot diskantelementets hørbare grensefrekvens. I mitt normaldempede rom, opplevde jeg diskantgjengivelsen som behagelig luftig og silkemyk, men marginalt avrullet i toppen. Noe som dempet briljansen til enkelte instrumenter.

Wilson har virkelig lyktes med å bevare energien i den horisontale spredningen fra høyttaleren. Her må man ikke sitte spikret midt mellom høyttalerne for å høre godt. Man kan slenge seg på sofaen, eller slenge høyttalerne i bokhylla, de spiller akkurat like fantastisk. Når kabler og motstander ble byttet, og høyttalerne ble plassert inntil bakveggen, skjedde det noe magisk.

Som ved et trylleslag forsvant høyttaleren fra sin dominante plass midt på gulvet, til skammekroken inntil veggen. Ikke at disse hadde noe å skamme seg for, tvert imot. Alt som gjør Duette til det de er, var vel bevart på tross av at de akustiske forutsetningene var forandret. Jeg kan ikke komme på noen andre høyttalere som kan det samme. Veggplasseringen ga bassen litt mer fylde, men farget ikke lydbildet. Klangbalansen endret seg ikke hørbart, og det var ingen eller marginal forandring i klangfarger i mellomtone og diskant. Og best av alt: Den store skalaen i lydbildet krymper marginalt. De rocket like ufortrødent videre, som om ingenting hadde hendt …

Det umuliges kunst
Wilsons Duette er utvilsomt den beste kompakthøyttaleren jeg noensinne har hørt. Den spiller som en stor høyttaler, og definitivt som en high-end-høyttaler. Kvaliteten og utførelsen er fantastisk gjennomført og solid som et stykke granitt. Den er dog ikke billig, slett ikke for en kompakthøyttaler, og en stor en sådan. Oppsettet er dessuten komplekst, og det separate delefilteret med motstander og all kablingen kan skremme noen fra høyttalerne. Hvilket vil være synd, for en bedre bokhyllehøyttaler – som spiller så guddommelig selv i en hylle – er knapt laget.